Denne uke starter Norges Bank en ny seilas på rentenes verdenshav. Lunefulle rentehav som denne ukes spås å gi en bred nedgang i sentralbankenes signalrenter. Noe som burde hjelpe på humøret til investorer, husholdninger og bedrifter. Ja, jeg føler meg litt lettere til sinns allerede!
Skjønt, årsaken til nedsettelsen av rentene er det negative at verdensøkonomien sliter med marsjfarten. Et sveip:
Kina har deflasjon og eksploderende statsgjeld. Når prisene i dag faller, kommer ganske sikkert produksjonen fremover til å begrenses. Det å redusere tilbudet av varer og tjenester er den foretrukne måte bedriftseiere prøver å få stabilisert utsalgsprisene sine. Derfor er utsiktene for Kinas BNP dystre så lenge deflasjonen råder.
Imidlertid er det vanskelig å redusere rentene i Kina all den tid de allerede er minimert. Man har derfor gitt økte rentefradrag til forbrukslån slik at den reelle kostnaden etter skatt ved å låne mer faller.
Japan kunne tenkes å ville kutte rentene, men er redd for å fyre opp under en enda mer svak og sykelig yenkurs.
Her kommer USA som en reddende engel. Etter skuffende data og nedjusteringer av gamle tall har i dag USA om lag halvannen million færre i arbeid enn man trodde det ville være ved rentemøtet i juli. De siste ‘initial jobless claims’ skjøt også uventet fart, noe som bør bekymre sentralbankfolk av alle slag. Derfor vil jeg tippe at den amerikanske sentralbanken kutter et halvt prosentpoeng på onsdag. Markedet er mer forsiktig og spår bare en lusen kvarting. Men da som det første i en serie av kutt. Og bare USA kutter nok kan Japan følge på.
Før det vil nok Canada, som er hardt rammet av tariffkrigene, på tirsdag ha kuttet med en kvarting.
Bank of England burde også være mer bekymret for vekst enn for inflasjon og kutte i vei, men heller ikke her er godtfolk troendes til å høre på makrobloggers anbefalinger.
Hvilket bringer oss tilbake til gamlelandet. Norges Bank bør nå prøve å holde stø kurs mot en normalisering av renta til terminalverdi på 2,5-3,5 prosent – en eller annen gang i 2027. Det er greit å holde et tempo i denne rentens glideflukt, hvor en kutter når økonomiens utvikling tillater det. Man må holde stø kurs, men selvfølgelig stoppe litt opp ved store endringer i inflasjon, vekst, krig og politikernes bruk av oljepenger. Nærmest som en en stolt skonnert må tilpasse bruken av seil til de rådende vinder på verdenshavene.
Kaptein Idas matroser vil uansett bli gisler for kronekursens svingninger. I det siste har den begynt å røre på seg. Vi får bare avvente dens lunefulle ferd. Selv legger jeg til grunn at krona styrker seg 6-7 prosent det nærmeste året, helt uavhengig av hva Norges Bank måtte foreta seg, men her er din gjetning like god som min. Det vi må alle være enig om er at Norges Bank må passe på å styre skuta etter de vinder som råder på rentenes verdenshav. Seile medvinds.
I sum kan jeg ikke se at verden har blitt vesentlig annerledes enn det Norges Bank så for seg i juni, da de bebudet et rentekutt i september. Det ville også være en stor seier for en sentralbank som har blitt anklaget å være for vinglete i det siste, om de nå klarte å holde stø kurs. Det syntes for meg åpenbart at Norges Bank bør kutte med en kvarting nå på torsdag.
I sum blir verden et bedre sted på fredag enn det er i dag hvis sentralbankene nå senker sine sentralbankrenter i reisen på vei mot en normalisering av vekst og inflasjon.
En seilas som når som helst kan forstyrres av nye sprell fra skjebnen. Ingen vet hva som venter oss på den andre siden av horisonten.