I sommer hadde jeg gleden av å være på en økonomikonferanse i Wien. En fantastisk flott by, med spennende foredrag i Den østerrikske sentralbanks lokaler. En gjestmild vert som serverte eksepsjonelt god kaffe. Perfekt kaffe var det!
På konferansen var det mye hoderysting – akking og stønning – over skadene Donald Trump har påført amerikansk økonomi. Men få så alvoret i hva den nye tid betyr for Europa. Noe som det er på tide at vi alle gjør.
For Trump og gjengen er internasjonal handel et nullsum spill. Europa må bare finne seg i at amerikanerne i økende grad vil tenke på seg selv og sitt eget beste.
Det er bare et år siden at jeg trodde på en verden hvor frihandel kunne blomstre, statsgjeld ikke var noe uoverkommelig problem, og hvor de fleste folkeslag ville kunne oppleve en gradvis vekst i sin levestandard. Finansmarkedene var beskyttet av lover og regler som var så sterke at våre sparepenger kunne flyttes over landegrensene sømløst.
Sterkt gjeldssatte økonomier har heller ikke hatt store problemer med å låne opp de midler som låntagerne trengte, ei heller å plassere overskuddene som de rike land opparbeider seg.
Men opp gjennom årene har det som engang var relativt små ubalanser økt i omfang. Avleiringen av disse er også stor opphoping av formue hos overskuddsland med ditto underskudd hos andre. EU har i økende grad satset på overskudd i utenrikshandelen som veien til vekst.
Men nå sier den amerikanske presidenten Donald Trump stopp. For en verden med frihandel ser mer og mer ut som en allmenning som har blitt for hardt utnyttet. Amerikanerne vil rett og slett redusere sine handelsunderskudd. De ønsker seg at europeiske produsenter av varer, og da spesielt av maskiner, skal flytte sin produksjon fra Europa til USA. Når europeerne klager over at dette er urettferdig, så sier bare amerikanerne at de gir litt blaffen i WTO-regler. Europeerne får bare akseptere sin skjebne.
Den ventede gjennomsnittlige BNP-veksten for Euro-landene antas av eksperter å være om lag ett prosentpoeng per år. Det er ikke for hardt å si at europeiske ledere har neglisjert egen næringsutvikling og heller latt seg lene for tungt på:
– innkjøp av billig russisk energi
– salg av overprisede konsumartikler, såkalte luksusgoder
– et forsvar subsidiert av USA
I senere år har alle disse tre, litt kunstige, kilder til velstand blitt desimert. Europeerne må fremover øke sin egen bruk av økonomiske ressurser som kapital, teknologi og arbeidskraft for å skape en bedre fremtid for sine befolkninger.
Dessverre har mange europeiske land nå så anstrengte statsfinanser at de vanskelig kan ta opp mer gjeld uten at de får sin kredittverdighet nedgradert. Frankrike prøver å både kutte antall helligdager og øke pensjonsalderen, men begge forslagene møter bred folkelig motstand. En annen måte for EU å skaffe seg penger på er kreve større innbetalinger fra skatteparadiser som Monaco og Sveits samt EFTA-landene, noe EU kvier seg enn så lenge for å gjøre
Det ser nok en gang ut til at rentekutt blir et viktig virkemiddel for å berge statsfinansene i EU. Trolig havner rentene i Den europeiske sentralbanken med tid og stunder nær null.
Også Norge blir stilt på større prøvelser enn før. Norge er tross alt ikke uavhengig av Europa, men uavhengig i Europa. Uansett om Norge blir medlem av EU, eller ei, må nordmenn flest regne med å betale en høyere EØS/EU-kontingent enn vi gjør i dag, for eksempel ved at vi betaler for våpenkjøp i Baltikum.
Mange europeere klandrer Donald Trump for økte tollsatser som rammer europeisk næringsliv hardt. De forbanner at han tar så lett på NATO. Men i sannhet er det snakk om en ny tid hvor europeere av alle slag må ta mer kontroll over sin egen skjebne. Vår økonomiske utvikling kan ikke lenger hvile tungt på asiatisk overforbruk, og våre militære satsinger kan ikke lenger subsidieres av amerikanerne som før.
Østerrike er her et godt eksempel på hva Europa har i vente. Landet har knapt nok hatt vekst i sin økonomi, eller i sin sysselsetting, siden 2019. Statsfinansene er skrale, og befolkningen er lite lystne på forandringer. Kaffen er jo perfekt!
Mine venner i den Østerrikske sentralbank har 1100 kollegaer (!), til tross for at all makt og myndighet over pengepolitikken for lengst har blitt flyttet til Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Her, som i så mange andre europeiske byråkratier, venter det en dramatisk slankekur.
Trumps melding til europeerne er at vi er voksne nok, rike nok og handlekraftige nok til å utvikle våre samfunn uten amerikansk understøttelse. Vi må slutte å løpe rundt i gatene og protestere mot amerikanernes poltikk. VI må lære oss å ta vare på oss selv. Europa må våkne.