–Bare se nå hva som skjer, sa President Franklin Delano Roosevelt til den unge marinegasten som trillet rullestolen hans inn ved enden av langbordet til en regjeringskonferanse, en vakker vårdag i 1933.
–Gentlemen, we are off the gold standard! Proklamerte Roosevelt stolt.
Regjeringsmøtet brøt sammen I kaos. Ministre rev seg i håret, noen slo i bordet. Den lite oppvakte finansministeren Montague utbrøt i panikk: THIS IS THE END OF THE WORLD!
Roosevelt skoggerlo. En av hans beste dager på jobb.
Ja, da er vi i gang. USA innfører Trump-tariffer på en lang rekke varer (med en minimumsats på 10 prosent) med langt høyere satser for landets største handelspartnere. Norge slipper i første omgang relativt lett fra det med en sats på 15 prosent. Dette fikser de fleste norske bedrifter helt fint.
Tariffene vil fungere som en skatt på vareproduserende sektorer globalt. Hvor virkningene i mikro vil variere. For eksempel er det ikke opplagt at det er så ille med massive tariffer for absolutt alle bilprodusenter fordi de vil ramme svært så ulikt. Og ikke alle hadde i utgangspunktet finansiell styrke til å tåle en krig. De sterkeste blir sterkere, noen av de svake bukker under.
Mer generelt må en se på priselastisiteten til etterspørsel og tilbud for å kunne bedømme effekten av tariffer. Ta insulin og andre livsnødvendige medisiner. Produsentene kan bare legge på prisene der det er fri prisdannelse. Eller varer som alle trenger som olje eller fisk. Vil ikke USA ha oljen vår, får man skipe den en annen plass, kanskje til noe lavere priser enn det amerikanerne var villige til å betale. Men oljeprisen er uansett høyere enn vi hadde sett for oss for en tid tilbake. Den er faktisk mer enn 10 dollar per fat enn vi trodde den skulle være i dag på dette tidspunkt i 2019, det siste normalår for verdensøkonomien. Og selv om verdien av dollar raser i Pixel-tid så er den også langt høyere enn de 7,1 som dets historiske snitt vitterlig er.
En må også huske på at alt er relativt. Kina rammes knallhardt av tariffer, mens europeere flest slipper billigere unna. For en europeisk bedrift som har en kineser som sin verste konkurrent på Manhattan, kan nettoen bli svært så positiv.
I makro vet vi at det året hvor det innføres tariffer så vil den økonomiske veksten rammes, mens prisene gjør et hopp. Bedriftenes overskudd vil generelt gå ned.
Men så kommer følgeeffektene. Hvordan blir husholdningenes optimisme, samt bedriftenes Animal Spirits, endret? Tja det blir neppe noen halleluja stemning, men mye vil avhenge av hva sentralbanker gjør. Kanskje tillater de seg store rentekutt?
I skrivende stund prises det inn ett prosentpoeng i rentekutt i USA og Norge det neste året. Litt mindre i det meste av Europa, men en klok sentralbanksjef vil i tider som nå markere offentlig at sentralbanken vet hva det går i. Vekstutsiktene må trumfe hoppet i inflasjonen.
En må heller ikke glemme at Trump har lyst til å gi store skatteletter. Midler som i stor grad vil brukes på importvarer.
Og nå starter forhandlingene om å få ned tariffsatsene. Vi får håpe at alle tar til fornuften og tenker før de handler.
La oss være ærlige. Det gamle globale handelssystem, som vi nordmenn syntes var perfekt sommeren 2024, vil ikke USA lenger være med på. De ønsker på en eller annen måte å redusere sine ubalanser i utenrikshandelen. Det smarte valget ville være å arbeide for en gradvis svekkelse av den råsterke amerikanske dollar. Dette vil være mye klokere enn de tariffkriger som nå måtte komme. Vi får håpe at salige Winston Churchill har rett: – Amerikanere gjør alltid det eneste fornuftige, men først etter å ha prøvd alle andre alternativer.
Det vi trenger er en global avtale som kan regulere handel, valutakurser og kapitalflyt bedre enn gårsdagens systemer maktet.
Selv tipper jeg at tariffene til Trump vil være svært så positive for norske forbrukere. Dollaren faller, og mangt et industriprodukt som var tiltenkt det amerikanske marked kan fritt dumpes på en parkeringsplass nær deg. Norges Bank bør ikke røre for mye på seg, men sannsynligheten for rentekutt i nær fremtid øker. Rentekutt som burde vært tatt for lengst.
Verden tar nok slutt en dag – men ikke denne torsdag – en vakker vårdag ved frokostbordet her i Stjørdal hvor jeg koser meg med god musikk.