Vel, det var dømt til å skje før eller senere:
Vi har i år havnet i en situasjon hvor enten Frontfagsmodellen eller Inflasjonsmålet må vike. En veldig god gjennomgang av dilemmaene myndighetene står overfor gis i det første kvarter av denne DAX 18 sendinga.
Saken er den at Frontfagsmodellen i normale år bidrar til lønnsmoderasjon i skjermede næringer,som helsetjenesten, all den tid sykepleierne m/ flere har måttet akseptere så lave lønnstillegg at våre konkurranseutsatte næringer – og da spesielt industrien – kunne blomstre. Den implisitte lovnaden i konjunkturelt svake år er at når industrien får gode tider, skal da også folk i tjenesteytende næringer få rause lønnstillegg. Langt rausere enn produktivitets- og lønnsomhetsutviklingen i skjermede næringer skulle tilsi.
Dette skulle også være en måte å få til en fornuftig inntektsfordeling mellom kapital og arbeidskraft. I særs dårlige år for industrien måtte industriarbeidere – og dermed alle andre – holde så lav lønnsvekst at industrien ikke ble knekket. Industrien burde få beholde mest mulig av sin sårbare egenkapital. Det måtte heller ikke bli for attraktivt å hoppe fra en industrinæring som er midlertidig nede for telling til yppige, skjermede næringer. Men nok en gang skulle da også vi alle få glede av rekordresultatene i industrien hvis de skulle komme. Først ved et lønnskalas for industriens arbeidstagere, men deretter for alle andre som fulgte Frontfagsmodellen. Hvilket jo er de fleste norske arbeidstagere.
Og her er vi nå. Industrien har skuffet inn rekordresultater i 2024. Lederlønninger og utbytter har skutt i været i vår. Nå er det virkelige vanlig folks tur. Og nei, det holder ikke med et hjelpeløst politikerløfte. Penga er der og LO vil ha dem nå!
Dette inngår naturlig nok ikke i Norges Banks planer. Med et inflasjonsmål på 2 prosent og en gjennomsnittlig vekst i den private sektors arbeidsproduktivitet per time på om lag én prosent per år, er i realiteten all lønnsvekst over 3,5 prosent så inflatorisk at rentene bør settes opp hvis målet skal nås. Et resonnement som gjelder hvis kronekurs, næringslivets marginer, importpriser samt skatter og avgifter er sånn noenlunde stabile.
Så her står Ida klar til å slå Peggy i huet med en kjevle av økte renter hvis hun forsøker seg på de fem prosent som det ryktes at LO- forlanger i vår, og som det meste av industrien lett har råd til. Folk i skjermede næringer som har blitt påtvunget nøysomhet og dyrtid av hensyn til industrien i tidligere i år, føler naturlig nok at det i år også er deres tur.
Begge damene gjør bare jobben sin i forhold til den instruks de har. Ingen vond vilje med andre ord, men et vitnesbyrd på at systemet for inflasjonsønsker er overdeterminert i år. Følger du frontfagsmodellen brytes inflasjonsmålet. Forfølger du inflasjonsmålet med lave lønnstillegg som resultat, blir kapitaleierne og direktørene steinrike.
Så hva skal vi gjøre med det?
Det enkleste er å droppe inflasjonsmålet og knytte oss på Euro, eventuelt ta Euro i bruk. Da kan frontfagsmodellens løsninger med himmelhøye lønnstillegg i gode år, og nær null i de svake, få fullt gjennomslag. Uten at renta røres. I hvert fall så lenge som vi i gjennomsnitt får noenlunde samme utvikling som i EU.
Alternativt kan vi alle forsøke å bli mer langsiktige:
Arbeidstagere og arbeidsgivere kan fordele aksjer som erstatning for kostnadsdrivende lønnstillegg. Arbeidstagerne vil få mer å rutte med uten at kostanden per time arbeidet øker.
Norges Bank kan velge å være mer langsiktige enn de er i dag, og sikte på at inflasjonen skal nå målet om fem år – ikke dagens to til tre.
Kanskje en kombo av disse to ville være av det gode? Med arbeidstagere på eiersiden ville alle sosialistiske idéer om at folket bør eie bedriftene i hvert fall delvis realiseres. Arbeidstagerne ville feste og lide i takt med aksjonærene, og kanskje også få en bedre forståelse av bedriftenes langsiktige utfordringer.
Norges Bank burde også tjene på være mer langsiktige enn de har vært i den senere tid. Jeg har forståelse for at vanskelighetene med å anslå inflasjonen de siste par år får sentralbanken til å være på alerten når prisene gjør et hopp, men noe is i magen må en sentralbanksjef kunne ha.
Politikerne kan også gjøre Norges Banks jobb enklere, ved å heve inflasjonsmålet eller som nevnt ved å gjøre det jeg lenge ha anbefalt: Gå over til dansk pengepolitikk (knytte krona på Euro) eller ta i bruk den finske metode (Euro).