Det er ikke bare heroiske Peer Gynt som har uskyldige løgner.
Penger til Ukraina, Palestina samt Lom & Skjåk var oppe til debatt i Debatten i går. Et tema som gjør økonomer svar skyldig. Dette fordi de presenterer et utgangspunkt som er litt forfeilet, noe de vet utmerket godt.
Problemet er at statsbudsjettet ikke klarer å forholde seg til Handlingsregelen for bruk av oljepenger. Regjeringen klarer ikke bruke noe i nærheten av 3 prosent av Oljefondets saldo. I praksis er handlingsregelen lagt til side, uten at den er erstattet av noe nytt og bedre.
Sterk påstand, vil du kanskje si, men det er ikke mine ord. Forhenværende sentralbanksjef Øystein Olsen gikk så langt på et seminar i høst å si at ingen i Finansdepartementet eller Norges Bank lenger har tro på denne hevdvunne regel.
Det er heller ikke så lett å erstatte en regel som bygger på mange eksperters grundige vurderinger. Ekspertene antok at Oljefondet ville oppnå en realavkastning på 4 prosent da de gjorde sine analyser ved årtusenskiftet. Bruker vi opp denne realavkastning vil realverdien av fondet holde seg konstant over tid til glede for fremtidige generasjoner. Pluss det som måtte komme til av nye avsetninger. Det gjør vondt å se folk på Debatten vri og vrenge på sannheten for å dekke til dette faktum: Oljefondet ble for stort i forhold til vårt arbeidsmarked.
Etter noen år ble denne avkastningen redusert til 3 prosent, noe den er i dag. Men veksten i fondet har vært hinsides det alle eksperter kunne forestille seg. Før COVID var fondet litt over 10 000 milliarder kroner, mens den nå nærmer seg det dobbelte. Gitt de høye oljepriser, den sterke amerikanske dollar, og langt høyere renteinntekter enn vi tidligere så for oss i kommende år, later det til at fondet kan vokse med nye 1 000 milliarder kroner per år i resten av dette ti-året. Det på toppen av veksten i år hvor Oljefondet ligger an til å øke i verdi med mer enn en halv million kroner per nordmann!
Så da er det vel greit å bruke 3 prosent av hovedstol? Nei, vi har ikke nok fagfolk til å øke pengebruken uten at arbeidsmangelen blir prekær, flaskehalser oppstår og inflasjonen tar av.
Skal vi bruke virkelige mye mer penger må vi få til mer langs (minst en av) disse fire aksene:
- Større arbeidsinnvandring
- Flere trygdede ut i jobb
- Økt automatisering og robotisering
- Økt utbytte fra oss som allerede er i jobb
Med dagens strenge arbeidsmarkedspolitikk, manglende suksess i å få de trygdede ut i arbeid, og lav adopsjon av arbeidsbesparende roboter, har ikke Norge sjangs til å bruke 3 prosent av saldoen til Oljefondet uten å destabilisere norsk økonomi. Men ingen klarer å komme på en ny og bedre regel som kan erstatte den gamle vi later som er i bruk.
Derfor svømmer vi økonomer i et hav av hvite løgner som serveres en velgermasse som ikke lar seg lure. Penga er der, synlig for alle.
Som Arbeiderparti-mann tipper jeg at regjeringen taper valget neste år så det synger all den tid de ikke klarer å utnytte potensialet for forbruk, og virvler seg inn i en serie hvite, velmente løgner for å unngå å erkjenne det. Så det blir nok mange år i opposisjon hvor man får god tid til å gruble over hvorfor man ikke klarte å oppnå handlingsregelens mål. Man gjorde vel egentlig heller aldri noe helhjertet forsøk på å få det til.
I årene som kommer vil derfor Oljefondet få en ny inntektskilde: manglende forbruk av oljepenger som følge av at man aldri makter å bruke opp realavkastningen på fondet.
Oljefondet får bare seile av gårde, med stadig større avstand til handlingsregelens magiske krittstrek. God tur!