«‘Uten Ian Fleming ville den kalde krigen ha sluttet på 1960-tallet, det ville ikke ha vært noen Vietnam-krig, ingen Nixon, ingen Reagan og ingen Star Wars’,» skrev den radikale journalisten og forfatteren Alexander Cockburn på femtiårsdagen for utgivelsen av den første James Bond– boken, Casino Royale.
Saken er den at Fleming var en ung marineoffiser under krigen da han i all hemmelighet ble bedt om å skrive en rapport om hvordan USA kunne få en etterretningstjeneste med våpenkraft nok til å kunne gripe inn i andre lands anliggender. Organisasjonen som ble opprettet takket være denne rapporten var, den spede begynnelsen på det som mange år senere skulle utvikle seg til å bli et mektig CIA utenfor politikernes daglige kontroll.
Etter angrepet på Pearl Harbour dannet USA det som den gang het Office of Strategic Services, (OSS), med små grupper av opposisjonelle som skulle trenes i Vesten for å reise tilbake til sine nå kommunist styrte hjemland for skape opprør. Alle som én endte oppdragene med tragedier for de involverte. Noe som ikke hindret CIA mange år senere i å forsøke det samme, med samme nedslående resultat. Noen presidenter var visstnok glad i slike operasjoner, selv etter de ble fortalt av oppgitte veteraner i CIA at man like gjerne kunne ta disse agentene ut på parkeringsplassen og skyte dem selv der og da, så slapp man utgifter til flybilletter. Så lite suksess hadde CIA med slike operasjoner.
Det var i Iran at CIA for alvor fikk smaken på storpolitikk. I 1952 truet den sosialdemokratiske statsminister Mohammad Mossadegh med å nasjonalisere oljefeltene, hvis inntekter i hovedsak gikk til deres britiske eiere. Britene forsøkte å tegne et bilde av Mossadegh som en revolusjonær kommunist, uten at amerikanerne bet på. Likevel var vi nå i starten på den kalde krig hvor CIA hadde frie tøyler og amerikanerne i felten stor handlefrihet. CIAs gjeng i Teheran ble gladelig med på et opplegg som undergravde Irans legitime, lovlige valgte regime, som endte med at demokratiet ble erstattet av det brutale regimet til sjahen av Iran. –– Etter denne suksessen, sa en lokal CIA-offiser »’, –kan vi gjøre hva vi vil!
En organisasjon som presidenter aldri har vært helt komfortable med, all den tid de fikk lov av Kongressen til å operere i det skjulte, ofte på eget initiativ rundt omkring i verden med åpen lommebok. Truman var redd denne organisasjonen kunne starte sine egne feider og dermed lage unødig bråk for USAs utenrikspolitikk, mens Kennedy brødrene hatet «‘those sons of a bitches»’ i CIA, for å bruke president John F. Kennedys ord. Ikke uten grunn er det fortsatt mange amerikanere som mistenker CIA for å ha hatt en finger med i spillet i begge Kennedy-brødrenes attentater. I dag er det et konservativt prosjekt som kaller seg Project 2025, med skarpskodde analytikere som lager en plan for radikale endringer av styre og stell i USA hvis Trump blir valgt til president nå i høst. Et av forslagene deres er å legge ned CIA.
Uvisst er det hvor mye Carter visste om hvor stort hatet i den iranske befolkningen mot sjahen var, da den amerikanske presidenten ga en kreftsyk shah i 1979 adgang til et amerikansk sykehus. En raus gest som utløste opprør i Teheran og storming av den amerikanske ambassade beordret av den hjemvendte teolog og åndelige leder Ruhollah Khomeini, som fikk komme tilbake til Iran fra forvisning i Frankrike i det skjebnesvangre året 1979. En ambassadestorming som hjalp Ronald Reagans oppslutning ved presidentvalget i 1980.
Enda verre var det med andre hemmelige tjenester. Hva i all verden drev MKULTRA på med? En organisasjon knapt nok noen hadde hørt om før dens eksistens ble avslørt på midten av 1970-tallet.
I 1949 gikk en ungarsk kardinal på tiltalebenken i Budapest og tilsto helt absurde forbrytelser i med en mekanisk stemme. Amerikanske etterretningsoffiserer fikk det da for seg at Stalin måtte ha mestret evnen til å kontrollere tankene til folk. For å kunne klare det samme ble i all hemmelighet programmet MKULTRA opprettet. Noen år senere kom Sidney Gottlieb til som leder med sine ukonvensjonelle idéer.
Gottlieb brukte utvalgte personer som forsøksdyr med LSD og andre kjemiske stoffer, først utenfor USAs grenser. I Korea utførte MKULTRA kjemiske eksperimenter på 25 nord-koreanske krigsfanger, hvorpå de ble skutt og deres lik ble brent.
Men på 1960-tallet bestilte MKULTRA tonnevis av LSD for å drive forsøk på amerikanere i drift. USA har mange «‘runaways, drifters and vagabonds»’ som flykter hjemmefra for å utforske den store verden. Mennesker som bare forsvinner ut i det veldige amerikanske landskapet. En perfekt gruppe å ta inn som forsøkskaniner. Ungdom fikk kjemikalier på utagerende fester, uten å forstå at de var med på et hemmelig militært forskningsprogram. Ungdom som man frykter ble skadd og døde i forsøkene med psykedeliske rusmidler. MKULTRA opprettet til og med et eget bordell hvor de kunne utføre testene sine på sine villfarne prøvedyr.
De utvalgte tenåringene festet og sloss, og noen ganger utartet det til mer alvorlige handlinger. Agentene i MKULTRA var med på moroa. Som den ene agenten skrev begeistret om sin arbeidsplass: Hvor ellers kunne en ung, viril mann lyve, jukse, voldta og stjele med statens velsignelse?
Oppstandelsen var stor da disse opplysningene ble kjent. MKULTRA, med oppstart i 1953, ble offisielt avsluttet i 1973, da man også forsøkte å slette alle spor av dens eksistens. Men nye konspirasjonsteorier dukket opp om at programmet fortsatte, bare i en annen og mer hemmelig form på bygda helt nord i delstaten New York. Men fortsatt med bortkomne tenåringer som forsøksdyr. I et bygg som ligner svært så mye på laboratoriet i Stranger Things, i en småby som er til forveksling lik denne TV-seriens Hawkins.
Alle disse skandalene, Carters fiasko i Iran og den sovjetiske invasjonen av Afghanistan nørte oppunder ideén om at den statlige sektor i USA var korrupt og inkompetent. Konspirasjonsteorier kom på moten, og ble en del av den kollektive bevissthet helt frem til vår tid.
Tiden var inne for et sceneskifte også i USA. Reagan vant en overlegen seier ved presidentvalget i 1980, med løfte om å gjenreise USAs storhet. Hans slagord var «‘It’s morning again in America»’, en forløper for Donald Trumps « ‘Make America Great Again»’ i 2016.
Reagan ga ikke bare amerikanerne en ny tid, men også en tilbakevending til rollen som verdens politimann, med nye innblandinger i andre lands indre anliggende takket være CIA.
Og Hollywood fikk dermed inspirasjon til å lage utallige filmer om alskens konspirasjoner som er til plunder og heft for mannen i gata.
Konspirasjonsteorier som fortsetter i det virkelige liv etter attentatforsøket på Donald Trump og i Hollywood.