Det er få selskapsleker som er så hyggelige som det å delta i en hviskekonkurranse. En lek hvor et ordtak, eller munnhell, hviskes fra den ene ende av middagsbordet til den andre. Før det resulterer i noe helt annet enn det førstemann hørte.
Vi er akkurat ferdig med Det kinesiske kommunistpartis Tredje plenum. Samtalene er hemmelige, men vi får noen dokumenter ut over høsten som prøver å fortelle oss hva vi ønsker å vite hva som skjedde i disse dager, eller rettere sagt det kommunistpartiet ønsker at vi skal vite.
Etter å lest litt, og lyttet, til hva ekspertisen sier om Det tredje plenum har jeg klart å danne meg et bilde av hva som der skjedde; ståa i kinesisk økonomi og veien videre. Et bilde jeg vil hviske til deg.
Men som i alle hviskekonkurranser kan det være at resultatet mitt er annerledes enn sannheten.
Det demografiske og regionale bakgrunnsteppet for Kina tror jeg alle er enige om. Her endres ikke virkelighetsoppfatningen uansett hvor mange ganger saken går rundt et diskusjonsbord.
Kinas samlede befolkning faller med om lag én million mennesker i året, yrkesbefolkning med to til tre. En situasjon som gradvis forverres. I dag tilsier fertilitetstall at yrkesbefolkning vil halveres i løpet av dette århundret. En endring som i hovedsak rammer bygdene og småbyene rundt omkring i Kina. Kina blir eldre og mer sentralisert. Pensjonssystemet må reformeres.
Det er mange måter å beskrive Kinas økonomiske vekstmodell i Kina på, men uansett hvordan du gjør det, ender du opp med at systemet har utfordringer:
Noen økonomer bruker gamle produktfunksjoner med arbeid og kapital som hovedfaktorer. Men arbeidskraften stopper naturlig nok opp når befolkningen faller, mens det er overskudd på tomme boliger, halvferdige byggeprosjekter samt veier og broer dit ingen kunne tru at noko kineser ville bu. Så hverken arbeid eller kapitalvokser som før.
Andre påpeker at en moderne økonomi er avhengig av frie debatter, et blomstrende kulturliv og uavhengige rettsinstanser, men her har kommunistpartiet strammet kraftig inn med sterk sensur.
En tredje gruppe legger vekt på internasjonal integrering som nøkkelen til vekst via handel, teknologioverføringer og utveksling av studenter. Men også her butter det da Kina har lagt seg ut med det de fleste av dets handelspartnere.
Så det er mange måter å komme frem til samme konklusjon:
Kinas vekstmuligheter er langt mer begrensede enn før.
Men hvordan vil kommunistpartiet takle sin triste økonomiske hverdag?
Vel, her har tydeligvis folk fått hvilket mye rart inn i øret. Selv har jeg kommet til at kommunistpartiet rett og slett ikke klarer å gjøre sirkelen firkantet. De ønsker en kommandoøkonomi med sterk kontroll av et korrumpert kommunistparti hvor private entrepenører konkurrerer seg frem til velstand for hele folket. Men de private trenger kontroll for å kunne konkurrere effektivt. I år er et hundretalls børsintroduksjoner lagt på is.
Børsen er ned en tredjedel de senere år, boligprisene har falt en femtedel, og statsrentene er rekordlave. Utenlandske pensjonsgivere gir opp og legger ned virksomheten. Økonomien har lenge vært på randen av deflasjon, noe den later til å fortsette med neste år.
Du vil nok høre annet fra Kina eksperter fjern og nær, men personlig ser jeg ingen lysning for Kina i overskuelig fremtid. Fortsatt vil boligprisene, byggeaktivitet og markedsrenter falle. Trolig langt inn i neste år.
Det har jeg kommet frem til etter å ha blitt hvisket i øret av ulike Youtube-vidoer.
Jeg vil anbefale alle som følger Kina å daglig se Bloombergs The China Show, som legges ut midt på dagen norsk tid.
Denne diskusjonen er kanskje den beste oppsummering av hva som skjedde på Det kinesiske kommunistpartis Tredje plenum.
Vi her på berget skal merke oss at Xi Jinping har tenkt å legge hele kommunistpartiets tyngde inn på tre områder; Batterifabrikker, vindmøller og el-biler. Alle norske politikere bør merke seg det at i disse næringene blir det vanskelig, ja nær sagt umulig, å tjene penger i kommende år. I en situasjon hvor en sjettedel av det norske folk identifiserer seg som fattige er det egentlig helt utrolig at vi driver på med slikt.
Kinas utfordringer vil også ramme importprisene våre, da Kina alene står for 30 prosent av verdens industriproduksjon. Også europeiske bilprodusenter må senke sine priser i det norske markedet etter hvert som de kinesiske kollapser i pris.
De store farene for Norge er imidlertid at nedturen i Kina blir så dyp og alvorlig at energimarkedene, og våre globale børsverdier, rammes. Allerede i dag er prisene på metaller kraftig på vei ned. Det skal bli spennende å se om dagens oljepris kan holdes hvis Kinas økonomi går fra vondt til verre, noe jeg hvisker til deg at det kommer til å gjøre.