Den senere tids debatt rundt krona har avledet mange rare analyser og kommentarer. Det kunne da være av interesse å rydde litt i feltet.
- Valg av pengepolitiske system må hensynta pengepolitikkens trilemma
Hvis du har frie kapitalbevegelser, må du velge hva du skal ha ENTEN rentesetting ELLER valutakursmål. Det er enten eller. Alle løsninger som gjerne omtales som ‘dirty peg’ eller verbale intervensjoner er bare mellomstasjoner til et av disse to steder: Fritt flytende valutakurser eller fastkurs-politikk.
2. Det finnes ingen stabil realrente
Den har vært fallende i flere hundre år, mens vi nå tror den har korrigert opp. Vem vet ? Inte du inte ja!
3. Realrenten etter skatt kan styres av politikere hvis de vil
Det er bare å justere rentefradraget på selvangivelsen. Hver 5 prosentpoengs endring motsvarer en kvarting i boliglånsrente.
4. Norges produktivitetsutvikling relativt til våre naboland, er ikke bemerkelsesverdig svak – med unntak versus USA
5. Krona er random walk på kort og mellom lang sikt. Her fra Professor Ragnar Nymoen:
På samme måte som i utlandet er det heller ikke støtte for en robust sammenheng mellom depresieringsraten og realvalutakursen (en PPP-mekanisme), eller mellom depresieringsraten og (nivået på) rentedifferansen overfor utlandet. Dette er fakta som viser at en autonom tilfeldig gang prosess for valutakursen er et relevant utgangspunkt for modellering av lønnsvekst, prisinflasjon og valutakurs.
6. Ingen vet hva den optimale nominelle kronekursen bør være. Et meningsløst begrep spør du meg
7. Med dagens boligpriser, renter og inntekter vil boligbyggingen forbli lav
8. Land med fast-kurs tilpasser seg dette
9. Pengepolitikkens mål er å maksimere velferden i hele Norge
Oppsummert gir jeg opp hele greia. Det er for vanskelig. La oss bare knytte oss på Euroen først som sist. Det har blitt umulig å spå kronas utvikling og dermed lage budsjetter i virksomheter som er avhengige av eksport- og importpriser.
Kall det å knytte oss på Euro som EØS-ifiseringen av norsk pengepolitikk. Vi importerer jo store deler av EUs lovverk, men ikler det norske farger. Det å gjøre det samme med pengepolitikken, men fortsatt bruke norske seddel og mynt, er helt i tråd med norsk praksis.