Det er så mye å glede seg over, tenker jeg her jeg sitter ved kjøkkenbenken og lar mitt blikk vandre gjennom velfriserte hager og videre ned til sjøen. Det får en til å gruble over om det finnes noen prinsipper for en god boligpolitikk.
Norge er i endring. Den norske befolkningen vokser fint lite som følge av minimale fødselstall, men øker likevel takket være høye tall for innvandring. Denne befolkningen blir i økende grad urban. De siste år har de 4,5 millioner i urbane strøk økt med 1,5 prosent i året, mens den siste millionen i grisgrendte strøk eldes og skrumper med en halv prosent i året. Kjønnsfordelingen endres på dramatisk vis med sterk nedgang i antall kvinner mellom 20-54 år på mange plasser rundt omkring i landet. I Nordland Fylke (eksklusiv Bodø) har nedgangen i antall jenter i denne kohorten vært på 15 prosent i dette årtusen. Det er ikke å ta i for hardt å si at kvinner uten barn rømmer bygda.
Den sosioøkonomiske strukturen forverrer seg raskere enn dette. Bak befolkningstallene skjuler det seg den sannhet at ressurssvake mennesker flytter ut av dyre byer til billige landlige kommuner for å spare på boutgiftene. Slik blir byene fulle av samfunnets vinnere, mens landsens kommuner må ta seg av stadig flere av livets tapere. Et poeng jeg håper man tar hensyn til i det nye inntektssystemet for kommunene som nå er under utredning.
Det er lite eller ingen fokus på boligpolitikk i våre distriktspolitiske satsinger. Her går det i batterifabrikker og samferdselsprosjekt som koster så mange milliarder at de alltid har råd til å ansette noen avdankede politikere i styre og stell. Sørfold kommune får nå en veistubb til 7,4 milliarder kroner eller 4 millioner kroner per innbygger. Men det blir ikke flere kvinner av at folk kan kjøre raskere og sikrere gjennom kommunens tuneller.
Hva kan gjøres?
I vår moderne tidsalder, hvor mange yrkesgrupper kan jobbe hvor de vil som digitale nomader, er det kanskje heller en idé å lage så attraktive bomiljøer som mulig. Folk flytter dit det er fint å bo. Og alt jeg ser ut av kjøkkenvinduet koster penger. Hager, veier og det å ha en ren og fin bukt å se på. En bukt som innrammes av beskyttede våtmarksområder som er dyre å holde vedlike.
Gode bomiljøer krever tunge investeringer i sykkelstier, offentlige tjenestetilbud, shoppingmuligheter og anlegg for fritidsaktiviteter. Dette krever sine milliarder, men er trolig bedre anvendte penger enn alskens samferdselsanlegg i folketomme områder. Det er tross alt ingen som flytter fra distriktene til Oslo fordi veiene her er bedre.
Folk, og da spesielt damene, flytter til byene fordi de savner tilbud i sine hjemkommuner. Hvilket får en til å spørre seg om ikke en kan replikere byens fristelser på bygda. Alle kan jo ikke bo i gangavstand til Nationaltheatret. Lager du ikke mange nok gode bomiljøer, vil det å bo godt forbli et rasjonert gode her til lands uansett hva slags renter og skattepolitikk du måtte ha.
Så når jeg ser politikere på DAX18 slå om seg med vidtrekkende forslag uten noen helst forslag til å urbanisere bygda så har jeg en tendens til å skifte TV-kanal.
Et annet poeng våre politikere glemmer er at boligbyggere er private profittmaksimerende aktører som trenger å tro på fortjeneste for at de skal bygge. Alle tiltak, som utleieregulering, tekniske krav, forbud mot korttidsinnleie av arbeidskraft og økt boligbeskatning, reduserer deres forventede overskudd og er dermed med på å redusere boligbyggingen.
Politikere på venstresiden har det med å ønske seg for mange samfunnsendringer ved hjelp av sin boligpolitikk. Endringer som ofte er logisk inkonsistente.
-Jaså ja, så du vil gjøre det billigere for sykepleiere å bo ved Majorstuakrysset?
Men gjett hva som skjer når du hjelper de tre unge kvinnene, som i dag leier en gammel leilighet i en gråbeinsgård på Frogner, kjøpe hver sin flotte leilighet i et strøk hvor det ikke bygges mere? Takket være din politikk gikk nå boligmangelen fra å være alvorlig til å bli prekær.
Gjør det heller enkelt. Betal folk for å bo i distriktene og subsidier byggingen av nye fine boliger, fristisaktiviteter og underholdningstilbud hvor hen du ønske at folk skal flytte. Ikke alle kommuner kommer til å overleve i konkurransen om å lage gode bomiljøer. Det må man ha et avslappet forhold til så lenge det er nettoutflytting ut av overbelastede byområder, som resultat av at man tar større deler av Norge i bruk.
I byene står det også masse halvferdige boliger og svaier i vinden. Kjøp dem opp, få dem ferdigstilt og selg de ut igjen på auksjon. Noe tap skal vi alltid kunne ta på dette. Staten har 16 000 milliarder NOK å ta av.
Jeg velger å være optimist. Politikere følger nok opp mine råd, bare de først får testet ut nær sagt alle andre alternativer. Det er så mange fine plasser som kunne blitt like praktfulle bomiljøer som her jeg sitter og skriver. Det er bare å ta hele Norge i bruk. Og før eller siden kommer nok noen som sørger for vi gjør akkurat det!