-Bifokale briller? Tuller du? Jeg er da ikke så gammel!
Men den utslitte unge optiker (sukk, etter denne gubben her trenger jeg en dobbel whisky i kveld) kunne rolig fortelle meg gjentatte ganger at jeg både er langsynt og nærsynt.
-Og Jan, synet blir ikke bedre med årene.
Det er mye ståhei om inflasjonen om dagen. Selv har jeg et litt (kanskje litt for) avslappet til det hele. Det er vel ikke så stor skade om inflasjonen er 2, 3 eller 4 prosent tenker jeg nå da, bare samfunnet ellers går sin skjeve gang fremover.
Ære så nøye a? Som statsminister Benjamin Disraelis sa det, har vi ‘løgn, fordømt løgn og statistikk’.
Da jeg vokste opp hadde vi flere forbruksvareindustrier enn vi har i dag. Tekstiler, møbler, kjøkkenutstyr og fritidsbåter. Ja, en tid produserte vi el-biler på Aurskog! Det meste er imidlertid nå lagt ned eller flyttet til utlandet. Derfor betyr kronekursen mer enn før. På tjenestesiden er det også økende innslag av import.
Konsumprisindeksen i Norge er en litt merkelig konstruksjon da om lag en femtedel av den utgjøres av målte husleier, som skal dekke de fleste boligutgifter folk har. Det kan avstedkomme avvik mellom opplevd prisvekst for mannen i gata og den målte veksten i boligkostnader ved utleie av hybler, leiligheter for utlendinger og tilreisende med mer.
Dagens grusing av boligbyggingen, som jo i stor grad skyldes utøvelsen av pengepolitikken, vil gi en kraftig reduksjon av tilbudet av utleieboliger i årene som kommer, noe som på sikt driver opp husleier og dermed den samlede KPI-veksten.
Norges Banks fagfolk er åpenbart nærsynte. Deres rentehevinger kan dempe inflasjonen på kort sikt, men sikre Norge mange år med unødig høy husleievekst, og dermed langt høyere kjerneinflasjon i fremtiden, enn vi hadde i årene frem til 2021.
Da ligger det ganske åpenbart an til at LOs moderasjonslinje bryter sammen. En ting er at lønnskrav må holdes lave av hensyn til allmenn kostnadsvekst. Noe helt annet er å kreve at fagarbeidere må dempe lønnskravene sine fordi det er en utbredt boligmangel som i sin tur gir høy husleievekst.
En løsning kunne være å øke inflasjonsmålet, men i i urolige tider som nå, med en pussig svak kronekurs, er neppe dette noen enkel affære. Bedre er det da å ta ut husleier, som man gjør i den harmoniserte indeks.
Uansett så gjenstår det faktum at mange tilfeldige forhold preger vår konsumprisindeks. Tilfeldigheter som har drevet inflasjonen opp de siste to år, og som kan trekke like mye ned i 2024. Regjeringens anslag for prisveksten neste år på 3,8 prosent er trolig altfor høyt. Norges Banks anslag (4,8) er så spinnvilt at en skulle tru jeg hadde lagd det sjæl!
Når inflasjonsprognoser lages, er det selvfølgelig lett å ta forbehold om de direkte virkninger av svingninger i valutakurser og strømpriser. Vanskeligere er det å spå hvor mye disse forhold indirekte betyr for prisene.
Ta kjøttdeig for eksempel. Før fjorårets strømkrise hadde jeg aldri tenkt over det faktum at kjøttdeig lages av slaktede nedfrossede dyr som etter at de har blitt forvandlet til ulike typer av kjøtt og karbonadedeig må holdes avkjølt på vei til butikk, mens de er i butikken, og etter at de er kommet hjem til deg og ditt kjøleskap. Kjøttdeig er et utrolig energikrevende produkt.
Stor var overraskelsen da prisen på kjøttdeig spratt over alle hauger i fjor høst. Spørsmålet nå blir da om prisene skal kollapse som følge av nedgangen i energiprisene? Eller tar butikkene ut de reduserte kostnadene i form av økte marginer? Ikke vet jeg, men Bondelaget varsler at Nortura holder kjøttprisene fastfryste neste år.
Slik er det i mange bransjer. Alle hoteller med spaanlegg, renserier og bakerier fikk en vanvittig økning i energikostnadene i fjor. Kostnader de prøvde så godt de kunne å skyve over på forbrukerne i vinteren som var. Men kommer prisene ned igjen nå som strømprisene er nær null?
Noe av det samme kan en spørre seg om veksten i husleier for næringslivet fremover. Disse er ved årsskiftet som oftest regulert med fjorårets novembermåling av inflasjonen. I november 2022 var 12-månedersveksten til KPI på 6,5 prosent. Nå ligger det an til en konsumprisvekst i årets november på det halve, med tilsvarende svak justering av husleier til de fleste boliger, butikker og næringsbygg i januar neste år.
Det blir spennende å se om denne nedgangen i kostnadsveksten kommer til å slå ut i prisene.
Utover å tippe på hvilke negative effekter fallende energipriser og lavere husleievekst (for næringslivet) har på inflasjonen samlet, kan det også tenkes at avgiftene ikke øker like mye som foreslått i statsbudsjettet. Hvis regjeringen har overvurdert den generelle prisveksten, har de også økt avgiftene for mye.
Til slutt: En skal merke seg at prisveksten i 2. kvartal i år var eksepsjonelt høy. Rene baseeffekter kan bidra til at prisveksten faller ganske så mye til våren.
Tid for den nærsynte prognose for konsumprisveksten, med dagens kronekurs og prisbilde for energi:
2023: 5,2
2024: 2,8
Den langsynte prognosen kommer til helgen.