En ny bankkrise truer USA. Regionale banker som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Da de vanskelig kan reise ny egenkapital, må den hentes fra bedret forretningsdrift – i hovedsak ved dyrere utlån. Men slikt blir det mindre utlånsvolum og mer tap av. Veien fremover syntes tornefull for hundrevis av USAs drøye 4 000 forretningsbanker.
Bakgrunnen til at bankene har havnet i et uføre, er at daværende President Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største banker. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemingsløs vekst i utlån var det blant annet i Silicon Valley Bank (SVB).
Men det er nettopp denne mangelen på forutsigbar kontroll som uroer innskytere, ansatte og bankens lånekunder. De som kan, flykter til de største bankene, som jo hele tiden har vært drevet under et regime for bankreguleringer minst like strengt som det vi har i Europa. De store vinner altså nå frem, på bekostning av de små.
Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner er. Det er lett å kritisere disposisjonene til SBV, men hele Bay Area, rundt storbyen San Fransisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Fransciso har falt det siste år, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vest-kysten av USA preges i disse dager av nedgangstider.
Siden problemene i bankvesenet både er systematiske og langvarige, bør myndighetene gripe til de tunge verktøyene i utrykningsbilen for å rette opp tilliten til bankene.
Disse verktøyene kan inndeles i to grupper. Reguleringer av hva vi kaller type ‘Macro Prudential’ reguleringer av kredittmarkedene, og de mer klassiske virkemidler vi bruker til styring av konjunkturene – penge- og finanspolitikk.
Enn så lenge har amerikanske myndigheter grepet til direkte tiltak som det å garantere alle innskudd i SVB. I Sveits valgte de å nulle spesielle fondsobligasjoner til Credit Suisse, som hadde klausuler som åpnet for nettopp dette tiltak ved de verst tenkelige scenarioer. Men også sveitserne valgte å beskytte innskuddene. I begge tilfeller velger man å maksimere tap for eiere av bankenes ansvarlige obligasjoner, noe som vil ramme bankenes tilgang til risikokapital resten av året.
Myndighetene har også gitt relativt dyre lån til bankene, mot skadeskutte obligasjoner i pant. En blandet fornøyelse. Ja, bankene får låne midler mot verdiforringet pant, men dessverre til en dyr penge. Slik blør nå amerikanske småbanker sakte i hjel.
Det er vanskelig å være for sikker på hvor det bærer. Ikke for første gang. Den store økonom John Maynard Keynes ble overrasket av børskrakket i 1929. Han skjønte heller ikke alvoret i ukene etter at krakket inntraff. Tusenvis av amerikanske banker gikk overende på begynnelsen av 1930-tallet. Ei heller forsto han hvordan svekkede finanser i USA kunne ramme Europa, og da spesielt de gjeldstunge tyske og østerrikske banksystemer. Som kjent trakk amerikanske banker pengene sine ut av Europa i kjølvannet av aksjekrakket på Wall Street i 1929, resulterende i en europeisk finanskrise to år senere.
Det ser ut til at dagens investorer frykter et lignende forløp for USA. Det amerikanske rentemarkedet priser nå inn kraftige rentekutt frem til julen 2024. Ingen beroligende ord fra sentralbanksjefer/politikere har hittil fått investorene til å tro på noe annet enn at myndighetene vil feiles i å begrense dagens krise med mindre de tyr til kraftige rentekutt.
Keynes var ikke siste mann som bommet med spådommer i krisetider. I 2008 tillot amerikanske og britiske myndigheter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende, med helt uante negative konsekvenser for verdensøkonomien. Sentralbanksjefen i USA den gang het Ben Bernanke. I høst fikk han Nobelprisen i økonomi. Sverige Riksbank må sies å besitte en viss humoristisk sans.
Hva skjer nå?
Med fare for å gjøre nøyaktig samme feil som mine falmede helter har gjort før meg, tror jeg det er gode muligheter for at vi nå er over det verste, så lenge kloke beslutninger tas. Trolig må det gis noen ekstraordinære garantier for å sikre tilliten til innskudd i amerikanske banker. USA må kutte rentene ett prosentpoeng eller to. Takket være fusjoner og oppkjøp vil det over tid bli færre, men sterkere banker i USA.
Hovedforskjellen fra krisene i 1929 og 2008 er at dagens bankkrise i USA er til gunst for de store globale banker, som nå flommer over av innskudd på flukt fra mer usikre finansinstitusjoner. Midler som også vil finne sin vei til Europa og Asia. Men i en ganske lang periode fremover vil det også være vanskelig for europeiske banker å reise risikokapital. Banker overalt må husholde med sine reserver. Så også i Norge.
2023 vil da bli mer et regime med ‘Credit Crunch’ (med volumbegrensninger i utlån) enn ‘Credit Crisis’, med konkurser i bankvesenet. Vi får en sulteforing av bankene og deres kunder, som først gir seg etter hvert som sentralbankene griper til tilstrekkelig store rentekutt. Tror du på prisingen av den amerikanske rentekurven, er det imidlertid all grunn til å være optimist på aksjemarkedets vegne i tiden fremover. Ett prosentpoeng eller to i amerikanske rentekutt bør friskmelde de fleste banker, og bidra til å løfte aksjekursene på verdens børser.