Flaggelantene var en gjeng kloke, modige, religiøse grublere som i middelalderen gikk rundt i europeiske byer piskende seg selv, og hverandre, som bot for reelle og innbilte synder.
Det er mange av dem blant våre eliter nå. De pisker ikke seg selv, men ‘vanlige folk’ som det så fint heter. Det til tross for at hverken LO eller boligeiere har gjort så mye galt, enn så lenge.
Saken er den at netto overskytende kontantstrøm til kongeriket Norges husholdninger, bedrifter, finansinstitusjoner og offentlige sektor vil i år summere seg til 1270 milliarder kroner, skal en tro de siste prognoser fra Statistisk sentralbyrå. En god gjennomgang av utviklingen av statens andel av kaka finner du i Aftenposten.
Mer enn halvparten at dette overskuddet på driftsbalansen mot utlandet havner i den offentlige sektoren. Finansministeren kan prikke inn akkurat den BNP-vekst og velstandsøkning han måtte ønske med disse midler. Like lett som en skytterkonge treffer 10 i liggende skyting på Landsskytterstevnet. Alle nordmenn kan sikres en heidundrendes julefest, hvis det er det han ønsker.
Men neida, vi skal gå en mørk og vanskelig tid i møte. Grusom blir jula for bare så altfor mange barnefamilier som rammes av skyhøye matvarepriser, sviende rentehopp, gjerrig finanspolitikk og en stram boliglånsforskift.
Det kalles ansvarlighet, i hvert fall av de fleste økonomer og politikere, men minner mer om selvpining.
For å ta det siste først, så ville problemene for folk flest bli mye lettere å bære bare ved det enkle grep av å avskaffe boliglånsforskriften. Da ville folk kunne belåne boligene sine og disponere sine formuer slik de selv ønsker, uten at det koster Staten en krone. Men gitt at vi ikke gjør det enkle og opplagte, så er det finanspolitikken og rentesettingen som må til pers.
Lønnsoppgjøret ble usedvanlig dårlig for lønnstagere flest i år, med sterk nedgang i kjøpekraften for både lønnstagere og pensjonister. LO og andre fagforeninger viste stort ansvar i den vanskelige og uoversiktlige økonomiske situasjonen som oppsto etter Putins invasjon av Ukraina.
Derfor er det ikke uten grunn at konsumet på sensommeren var så svakt at BNP-Fastlands-Norge falt med en årlig rate på 3,5 prosent i juli. Enda verre later til å gå utover høsten. Ved sankthans økte Norges Bank sin foliorente med et halvt prosentpoeng med virkning for ‘vanlige folk’ fra og med august.
Deretter – før Norges Bank engang kan ane hvordan virkningene av denne første dobbelte rentehevingen vil være – hevet de på nytt med et halvt prosentpoeng. Og tro det eller ei, men de har tenkt å heve enda et halvt prosentpoeng (eller mer) til nå i september.
I sum skal norsk økonomi påføres halvannen prosentpoeng høyere lånekostnader etter at aktiviteten i norsk økonomi har begynt å falle med en årlig rate på 3,5 prosent. Rentehevinger som først slår inn over norsk økonomi med full tyngde i 4. kvartal. Dette er uansvarlige rentehopp.
En blytung upper-cut som vil ramme mange barnefamilier hardt. Vi kan nå bare glemme å få opp fødselstallene.
Etter at LO aksepterte en historisk sterk nedgang i kjøpekraften, og etter at Norges Bank gjør alt den kan for å forsterke fallet i BNP, kommer imidlertid rikspolitikerne med sitt bidrag til utpiningen av ‘vanlige folk’. Statsbudsjettet i høst må være unormalt stramt.
Etter at en har prioritert prestisjebygg, satsinger i utlandet, landbruket og unødvendige subsidier til nye fabrikker, er det bare ‘vanlige folk’ igjen som kan ta støyten for denne irrasjonelle, selvpiskende spareiver.
Det er jo heller ikke slik at årets overskudd i utenriksøkonomien er forbigående. Ifølge ovennevnte prognoser skal Norges driftsbalanser i årene 2022-25 akkumulere seg til 3 655 milliarder kroner, motsvarende ett års BNP for Fastlands-Norge. Staten vil gå med enorme overskudd.
I sum har all denne ansvarlighet fra:
– de dydige LO-lederne
– de haukete sentralbankfolkene
– de ansvarlige politikerne
påført ‘vanlige folk’ enorme og helt unødvendige økonomiske skader i år.
En mulig begrunnelse for en rasering av barnefamilienes økonomi kunne være at husholdningene viste stor uansvarlighet i sine låneopptak. Kredittveksten kunne ha vært sterk nok til å skape bobler i både bolig- og hyttemarked. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Snarere tvert imot er husholdningenes låneetterspørsel unormalt lav, med en vekst i andre kvartal på 4,4 prosent (før rentehevingene har fått virke), og en innskuddsvekst i bankene på om lag seks prosent. Netto kredittvekst blir da om lag 3,5 prosent.
Dagens norske selvpisking vil prege oss i årene som kommer. Når Regjeringen til neste år åpenbart har tenkt å bruke langt mindre oljepenger enn handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier (hvor tre prosent av saldoen på fondet skal kunne brukes), så blir dette mål nesten uoppnåelig i senere år fordi oljefondet eser ut. Vi har i praksis ikke lenger noen handlingsregel for bruken av oljepenger. Vi kommer ikke tilbake til 3 prosent bruk av oljefondets voksende saldo.
Når Norges Bank i år hever renten kraftig – helt unødig -til tross for meget beskjedne lønnskrav, er det heller ingen grunn for lønnstagere til å moderere seg i fremtiden. Industriens betydning for norsk økonomi har jo også blitt mindre med årene. Der røyk Frontfagsmodellen.
Det blir hverken flere barn eller boliger av denne ‘ansvarlige’ skadingen av økonomien til ‘vanlige folk’.
Ja, slik kan det gå. Den store rikdommen som nå flommer over det norske samfunn har fått ellers fornuftige mennesker til å begå fatale tabber i den økonomiske politikken. I siste instans kommer norske fagøkonomers anseelse til å skades.
Av en eller annen grunn ble middelalderens flaggelanter også borte med årene. Kanskje de bare ble lei av å lide unødig? For alt jeg vet kastet de piskene sine og tok seg en fest. Økonomer må også slutte å påføre befolkningen lidelser som egentlig er helt unødvendige.
Vi får håpe piskingen av ‘vanlige folk’ snart blir en saga blott. Faktum er at Norge er blitt vesentlig rikere i løpet av dette år. Det å stramme til på husholdningenes forbruk nå i høst er hverken fremsynt eller bærekraftig politikk. Nei, det er midlertidig galskap iscenesatt av kloke, modige, religiøse grublere som bør finne på noe annet å bruke livene sitt på.