Enke-testen for strømstøtte

Vel hjemme fra begivenhetsrike dager i Arendal er det bare å slå fast: Dette var Best Games Ever. Folk var i godt humør, og praten gikk ledig mellom konkurrenter og på tvers av bransjer.

Arendals befolkning kunne ikke tatt oss bedre imot.

Mange av debattene dreide seg om aktuelle problemer som trenger det offentliges hjelp. Og nå i år, spesielt alle store og små som trenger strømstøtte.

Milliardutdelinger fra det offentlige til næringslivet selges som regel inn som tiltak for å bedre konkurranseevnen til næringslivet. Noe de ikke trenger, da vi aldri har hatt større overskudd på handelsbalansen mot utlandet enn vi har i dag. Om antall arbeidsplasser i Norge er et problem, må det være det at vi i dag har for mange av dem – ikke for få.

Men det var egentlig ikke næringslivets behov som opptok meg under de ulike strømdebattene. Det jeg strevde med var enke-testen. På en hyggelig middag fikk jeg høre historien om den norsk-somaliske kvinnen med åtte barn som hadde mistet mannen sin. En hverdagshelt.

Hva fikk denne enka ut av Arendalsuka?

Offentlig eiendom eies av det norske folk på pro-ratisk basis. Ola uteligger har vel så mye krav på offentlig midler som meg, med mine tre bad (alle med gulvvarme) og en elektrisk Mercedes i stallen, har. Deles det ut penger til strømstøtte får hverken uteliggeren eller enken som nå bor i sosialbolig stor nok til å huse åtte barn, noe glede av slikt. Jeg derimot får masse gryn!

Hvilket er veldig hyggelig, men egentlig ganske så kritikkverdig. Det er jo tross alt våre alles penger politikerne deler ut.

Vi er ikke vant til å se det slik. Den somaliske enken er en byrde for det offentlige og må være glad for den hjelpa hun får. Takke og bukke bør hun gjøre! Men motsatt kan en si at hun må ha hjelp fordi hun ikke får ut de 25-30 millioner av oljeformuen hun og hennes familie har eierrettigheter til.

Og skal politikere dele ut midler bør de tenke over at det er hennes penger de disponerer. De bør ta enke-testen:

Hvilken glede har fattige og enker av et tiltak som innebærer store overføringer?  

Og en strømstøtte på om lag 50 milliarder kroner eller snaue 10 000 per innbygger må en kunne kalle ‘store overføringer’.

Dagens strømkrise er bare en av mange som folket sliter med. I Nord-Norge har de frosset i hele sommer. Høyet er så vått på Helgelandskysten at det råtner. Det er faktisk den våte sommeren som gir dem null i strømpris.  

Her sør har vi også hatt vårt å slite med!  Bare så altfor varme dager.  Utgiftene til solkrem har vært astronomiske! Selv har jeg med en viss suksess illudert hvalrossen Freya, der jeg lå på brygga da det stekte som verst. Haken er selvfølgelig at der det er for mye sol, så mangler det vann til strømproduksjon. Og selvfølgelig må jeg bli kompensert for det. Ikke småpenger, men heller titusenvis av kroner. Formue jeg tar fra Ola Uteligger, somaliske enker og nordlendinger.  

Norges svar på årets utfordringer er som sagt å dele ut om lag 10 000 kroner i gjennomsnitt per innbygger, men bare til oss her i sør, hvor den varme sommeren ga mange gleder, men ublue strømregninger. De nordmenn som har fått sommeren ødelagt, men med billig strøm som trøstepremie, skal ikke få noe som helst av sine egne statlige midler. De tar vi i Bærum. Folk nordpå må snart lære seg å være glad på våre vegne.  

Det sies at i Norge eier 80 prosent av befolkningen sin egen bolig, mens de øvrige 20 prosent ønsket at de gjorde det. Men leieboere uten strømmåler får heller ikke rett til noen strømstøtte.

Enke-testen kan brukes til så mangt. Hvilken glede har fattigfolk av industrireising, u-hjelp eller forsøk på å lage nye kommuner og fylker?  Det er gøy å bruke folks statlige formue på ting ingen fornuftig uteligger noensinne ville ha prioritert, men spørsmålet er om det er en god gjerning.

Det er mulig å gripe til en plutselig frigjørende tanke:

Hvis du er opptatt av at villaeiere sliter med strømmen, la dem få låne så mye de vil. Dropp eller utvid boliglånsforskriften. Norges samlede, privateide boligformue har de siste to år steget med om lag 1 500 milliarder kroner. Boligeiere trenger ikke gaver fra det offentlige for å klare noe så banalt som strømregninger, bare muligheten til å disponere sin boligformue noe friere enn de får lov til i dag. La folk låne nok til å dekke alle ekstraordinære utgifter.  Da slipper vi å ta fra enker og fadderløse.

For all del: Gi gjerne også ut 10 000 kroner per innbygger, men del det ut som kald cash til alle nordmenn. Så kan folk selv kalle det for hva de vil: strøm-, mat-, øl-, reise- eller møbelstøtte. Det viktigste er ikke hva det heter, men at det deles ut pro-ratisk. Dette fordi alle offentlige midler eies av deg og meg med nøyaktig samme andel. Enten du er rik, fattig, sjuk eller sitter i fengsel, eier du verdier for nær 3 millioner kroner i statlig finansformue.

En sprø tanke ikke sant? Det å dele ut offentlige midler til folk som ikke var på Arendalsuka går virkelig ikke an. Dele ut midler til syke, gamle, sosialklienter, uorganiserte og nye landsmenn? Uff a meg!  Det skulle tatt seg ut om Arbeiderpartiet skulle finne på noe sånt.