Så her sitter jeg ved stuevinduet mitt, mens jeg fabler om hvordan Ukraina-krigen henger sammen med globale forhold, hvordan det hele ender, og hva det betyr for norske banker og investorer. Må bare lage litt mer kaffe og hente frem en av verdens beste makroner, så er jeg i gang, her jeg sitter ubarbert og ser utover en overskyet Oslo-fjord. Snarøyas egen gnom!
Åstedet for dagens konflikt er Ukrainas slagmarker, som vil definere ikke bare ukrainernes fremtid, men også vår felles europeiske skjebne.
Men litt som en russisk Babushkadukke, hvor det inne i den største dukken gjemmer seg flere mindre kopier, er slagmarken bare den innerste og minste dukken. Det er en grusom tragedie Ukraina utsettes for, men det er bare en del av et større spill.
I det store perspektiv har vi en kamp mellom sivilisasjoner hvor Vesten står i kamp med totalitære regimer som ønsker å slippe unna USAs og vestlige verdiers overherredømme. Ikke uten grunn er det mange diktatorer og gamle kolonier som ser med en viss sympati på Putins krigføring. For vesten er ikke bare et system med frie nasjoner, som er demokratiske, åpne og liberale, men også et system som er utviklet av verdensledere som aksepterer et visst overoppsyn fra USA. Et system med et velutviklet globalt finanssystem som begunstiger oss alle, men som viderefører et maktapparat hvor gamle, hovedsakelige hvite, folkeslag har et godt grep om utviklingen i verden.
Systemet som regulerer finansieringen av verdenshandelen ble utmeislet ved Bretton Woods i 1944. En konferanse hvor også Sovjetunionen deltok. Men Stalin kunne aldri akseptere et pengesystem basert på amerikansk valuta som sitt nav. Og de sovjetiske delegatene reiste raskt hjem.
Et system som USA kunne misbruke som det ville. Poenget med den nye finansielle verdensordenen var jo å kreve at alle land skulle ha balanse i sin utenrikshandel, målt i amerikanske dollar. Da det bare var amerikanerne som kunne trykke opp betalingsmidler etter behov, ble deres sentralbank, Federal Reserve, også verdens sentralbank. Hadde andre land underskudd i sin utenrikshandel måtte de tappe sine valutareservers beholdninger av gull og dollar. Hadde amerikanerne importert for mange råvarer, forbruksgoder og maskiner kunne de derimot bare la seddelpressen gå.
-Et uhyrlig privilegium, som Frankrikes president Charles de Gaulle kalte det.
Alle organisasjoner og avtaler som kom i ettertid bygger videre på fundamenter laget i disse åra. Det er få som trekker frem storpolitikken i disse ellers så vellykkete organisasjoner: IMF, Verdensbanken og WTO. Men det er en kjensgjerning at det vi kaller vårt lov- og regelbaserte internasjonale samfunn ikke har plass til noen stormakt som gjør USA rangen stridig. Ikke plass til at Kina eller Russland noensinne kan sidestilles med USA.
Sovjetunionen kollapset i 1991, med en oppsplitting som ga 15 nye republikker. Russland er fortsatt verdens største land målt i areal, men kan aldri bli en supermakt igjen. Det er bare ikke mulig for et relativt fattig land med 145 millioner mennesker, som også opplever sterk befolkningsnedgang, å noensinne true USAs stilling i verdenssamfunnet. Men kanskje kan du jobbe i tospann med Kina, og sammen få en ledende rolle i verden? Kina har over en milliard mennesker og industrier av alle slag. Russland er verdens største nasjon målt i landareal med alle de råvarer som Kina trenger. En god match!
En dukke som er midt mellom Ukrainas slagmark og dette store verdensbilde er skjebnen til alle de andre utbryterrepublikkene fra Sovjetunionen. De baltiske stater har allerede funnet sin plass i EU og NATO, mens de andre utbryterrepublikkene føler nok på at de har en usikker fremtid foran seg. En fremtid som dels vil formes av Ukraina-krigens utfall.
En fjerde dukke er tvisten om Taiwans uavhengighet. Enn så lenge prøver USA å holde våpenhvilen mellom Kina og Taiwan ved en politikk som kalles ‘Strategic Ambiguity’. Dette er en politikk som anerkjenner Taiwan som en del av Kina så lenge det aldri brukes våpenmakt for å forene det som i praksis er to helt uavhengige nasjoner. Hva USA gjør ved krigsutbrudd, og gjenopptagelse av den kinesiske borgerkrigen, er amerikanerne bevisst ambivalente på. Taiwan må ikke oppmuntres til å fremprovosere et kinesiske angrep. Kina på sin side må frykte at USA griper inn på Taiwans side hvis kommunistene skulle gå til angrep.
En femte dukke er de nordiske lands skjebne. Finland og Sverige går inn i NATO og blir nå viktige samarbeidspartnere for amerikanerne i kampen om Østersjøen. En viktig støtte da både Finland og Sverige har betydelige militærressurser. I realiteten får nå NATO og dermed USA kontroll over Østersjøen. Norges betydning for NATO blir naturlig nok mindre enn før.
Norge er kanskje den mest udefinerte dukken i min babushkadukke. Våre eliter, som har innyndet seg i Kremls korridorer, må være skuffet over denne krigen. Mange av våre klokeste hoder har fullstendig misforstått Putins agenda. Det er heller ikke opplagt hvordan Norges forhold til Russland, eller vår rolle i NATO, blir i fremtiden.
Hva skal vår svulmende hærskare av diplomater, forskere og konsulenter nå gjøre? Ikke er våre råd lenger etterspurt i Washington, London, Paris eller Brussel. Ikke kan vi lenger være en brobygger mellom øst og vest. I Afrika og Asia er de luta lei hvite middelaldrende menn og kvinner på tur med sitt diplomatkorps som reisefølge. Nei, hva skal alle disse menneskene nå gjøre? Kanskje blir norsk medlemskap i EU redningen for utallige karrierer i UD.
Det kan ta mange ti-år før forholdet mellom Norge og Russland lar seg normalisere. Putins militære styrker har begått de mest forferdelige krigsforbrytelser. Forbrytelser som har bred støtte i det russiske folk. Så lenge russere flest ikke vedgår sine lovbrudd, blir forholdet mellom våre land vanskelig.
For alle oss som er glad i russisk kultur er det også en traumatisk tid. Hvor mye av dagens krigsforbrytelser i Ukraina er inspirert av troen på at Stor-Russeren har rett til å dominere andre folkeslag? En rett som er begrunnet i at dagens russiske eliter ser seg som bedre enn andre takket være deres rike russiske kulturarv.
Det å oppleve Nøtteknekkeren blir for meg aldri det samme etter Stor Russerens krigsforbrytelser i Ukraina.
Denne jul får vi gnomer holde oss hjemme!