Er du redd for drager?

For mange år siden hadde jeg en venninne som var sterkt opptatt av astrologi. En religion god som noen.  Hver gang jeg dummet meg ut, sukket hun bare at det var typisk for drager. Jeg er jo født i dragens år. Et nyttig stjernetegn å ha når du tabber deg ut så mye som jeg gjør.

I løpet av et par år har vi gått fra å fra å betinge alle analyser med ‘ i disse koronatider’ til å ta forbehold om ‘ disse  krigstider’. Til i det siste å måtte snakke om ‘ i disse sentralbanksjef-tider’.

Eller oppsummert: ‘ i disse koronainfiserte krigstider, hvor sentralbanksjefer er i ukjent farvann’.

Tar vi verdens nest største økonomi, Kina, venter Bloomberg Economics nå en nedgang i BNP i 2. kvartal på 2,9 prosent, og en samlet årsvekst i kinesisk BNP på kronisk lave 2 blank. Alt snakk om fordelingspolitikk av type ‘common prosperity’ har blitt kastet over borde. Nå er det alle kinesere til pumpene. Veksten skal stimuleres!

Klokelig nok har den kinesiske sentralbanken kuttet rentene. Flere stimuli er på vei i Midtens Rike. Men selv tviler jeg på om det hjelper så mye. Problemene i økonomien er strukturelle, med en aldrende befolkning, gjeldsfinansierte overinvesteringer og et krigshissende kommunistregime som plages med en pandemi som ikke lar seg stoppe.

I vesten er også de fleste økonomiske utfordringer av strukturell karakter. I USA er både BNP-veksten midlertidig negativ og inflasjonen skyhøy, men det er vanskelig å se hvordan pengepolitikken skal løse den aldrende amerikanske befolknings underliggende problemer. USA har alltid hatt en tendens til å sløse med olje, underinvestere i infrastruktur og behandle de dårligst stilte arbeidere elendig. Sist, men ikke minst har de strupet innvandringen slik at tilgangen på arbeidskraft som er villige til å jobbe på slavekontrakter stopper opp. Løsningen er neppe utagerende rentehevinger fra sentralbanken.

Det man har fått ut av de første rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken er et krakk i kryptoverdier, en nedgang i Nasdaq-indeksen på 30 prosent og en korreksjon på 20 prosent i den bredere S&P 500 indeksen. Mange kryptospekulanter har mistet alt.

Men det er altså ikke lett å forstå hva nye renteløft skal bidra med til å løse USAs strukturelle problemer. Lønnsveksten de siste tre måneder har vært ustabil, men ligger på rundt 4 prosent i årlig rate.

Også i Storbritannia slår sentralbanken seg løs. Direkte hysterisk er den britiske sentralbanksjefen. Say no more.

Kanskje den mest interessante sentralbanken i år blir den europeiske. I Frankfurt går nå Christine Lagarde langt i å love renteøkninger i en situasjon hvor mange Euro-land med svak kredittvurdering trenger all den inflasjon og økonomiske vekst de kan få. Intet problem på vårt kontinent er tydeligvis så ille at ikke velmenende sentralbanksjefer kan gjøre dem verre. Italias statsfinanser tåler dessverre ikke pengepolitiske eksperiment, men det stopper neppe Lagarde.  

Her hjemme er det ikke godt å vite hva poenget med renteløft i dag er. Privat konsum er som andel av BNP allerede minimert. Husholdningenes innskuddsvekst i bankene er sterkere enn deres kredittvekst. Omsetningen av boliger er allerede ned 20 prosent i år, og boligbyggingen har kollapset. I april i år var igangsettingen på samme nivå som i april 2000.

Er du redd for en norsk resesjon? Vel, vi er nesten der allerede, for å sitere en tidligere statsminister. BNP – veksten for fastlands-økonomien var kraftig negativ i 1. kvartal i år. Den tekniske definisjonen av en resesjon – negativ BNP-vekst to kvartaler på rad – er snart oppnådd. Med de siste igangsettingstall for den rentefølsomme boligsektoren er det neppe særlig håp for BNP-veksten i 2. kvartal. I år skal vi være glade for den BNP-veksten vi måtte få.

Men også vi skal heve rentene.

På gamle sjøkart sto det symboler for ‘here be dragons’ der ingen kunne vite hva var.  De færreste sentralbankfolk har opplevd noe lignende dagens utfordringer før. Derfor burde de trå forsiktig. Også de bør være redd for drager.

Dagens virketrang hos sentralbanksjefene er underlig. Prisene på mangt og meget vil jo kollapse bare freden melder seg på de ukrainske slagmarker. Jeg savner stoiske sentralbankfolk som kan sitte i ro mens krigen raser og korona truer. Se det hele litt an. Spesielt nå som finansmarkedene skjelver.

Nyromantiske forskere i sentralbankmiljøer kommer i disse dager trekkende med diskrediterte ‘Phillips kurver’ og pengemengdeteorier i håp om at de denne gang hjelper oss alle til å forstå virkeligheten bedre enn de gjorde før. Kanskje er dette treffende teorier for noen måneder eller år. Men universallover av type vi finner i fysikken er de ikke. Mer som astrologi å regne må de ansees å være.

Nei, vi vet ikke hvor vi er eller hva som kommer. Vi er utenfor makroøkonomenes kjente sjøkart. Pass deg derfor for drager. Meg inklusive.         

Korreksjon; Takk til Nera Majic i Prognosesenteret som fant feil i teksten om Norge. BNP-veksten i 4. kvartal i fjor var positiv.