Jeg klarer fortsatt ikke å bestemme meg for hvilken versjon av Mussorsgkys Bilder Fra En Utstilling som jeg liker best, piano- eller orkesterversjonen (i Ravels arrangement). Men uansett versjon, er den en gripende og genial komposisjon, som prøver å sette toner til ulike bilder ved en maleriutstilling. Like genialt som så mye annen russisk kunst og kultur er.
Her vil jeg prøve å kommentere ulike aspekter ved dagens stormaktskonflikt ved hjelp av en serie blogginnlegg. De henger nok bedre sammen enn de bildene Mussorsgky så på. Må likevel regnes mer som tegninger enn panoramabilder.
Det første blogginnlegget blir et bilde fra mitt stuevindu
Deretter:
Blogg 1: Jans Babushkadokke
Blogg2: Etterkrigsårenes vei til dagens konflikt
Blogg3: Min hellige Mor
Blogg4: Alle har en demografisk skjebne
Blogg5: Kinas vei til modernitet
Blogg 6: Etterkrigsårenes ferd mot Ukraina-krigen
Blogg 7: Ukrainas løsning
Blogg 8: Den norske linje
Postludium: Verdensøkonomien ved den kommende fred
Mye kan skje i tiden fremover, men jeg tror vi alle må belage oss på at verden er endret for alltid av Russlands aggressive, umotiverte og barbariske angrep på sitt fredelige naboland Ukraina. For meg blir det viktigste spørsmålet om Russland, etter at Putin en eller annen gang blir borte, vil vende vestover og bli en del av det vestlige felleskapet. Forsøke nok en gang å bli et demokrati hvor lov og orden rår. Alternativet er å bli et stadig mer autoritært diktatur; et gigantisk Nord-Korea.
Vi får håpe på det første, og at demokratiske krefter seirer til slutt i Moskva. Kanskje kommer til og med Russland med som EU-medlem 20-30 år frem i tid?
Men Russland er bare en del av en større konflikt mellom autoritære ledere som ønsker at det vestlige hegemoni i verdens styre og stell skal opphøre. Et opprør mot en verdensorden hvor europeere og deres arvinger i Nord-Amerika og Oseania fortsatt har for mye makt, selv lenge etter at kolonitida er over. Kina og Russland med flere vil ha en omfordeling av makt, med en redusert rolle for vestlige demokratier som resultat. En maktforskyvning til gunst for diktaturer, som dagens verdensorden ikke er konstruert for å takle.
Nok en gang er den eneste sikre konklusjon at striden blir langvarig.
I siste instans stiller du deg sikkert spørsmålet om vi får krig, og krise i flere land, med store negative konsekvenser for deg og din lommebok. Men nei, nok en gang ser Norge ut til leve ut sin rolle som krigsprofitør. Norge går mot en ny gullalder.
Det som i Perspektivmeldingen ble kaldt ‘de harde 20-åra’, blir for Norges del ‘The roaring twenties’.