Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
Sinnsrobønnen, Reinhold Niebuhr
Er ikke denne bønnen litt kul? Problemet med den er imidlertid at man som oftest ikke vet hva som er mulig å endre på før man har forsøkt. For hva det er verdt er dette mitt forsøk på å erstatte boligforskriften med noe bedre.
Her er forhold som ikke kan endres:
Det neste tiåret vil Norge få en aldrende befolkning med høye sparerater. Ved Kapitals liste over landets rikeste mennesker var samtlige 400 på lista milliardærer, og flere kommer til hvert år.
Vi tilhører et Europa med behov for lavere realrenter enn før. Lave realrenter begunstiger som kjent verdiene på boliger og bedrifter. Vi har ingen nasjonal boble i boligmarkedene hvis realrentene, og spesielt husholdningenes reelle lånerenter etter skatt, forblir negative i overskuelig fremtid. Dette samtidig som rike mennesker fortsetter å øke sin sparing i boliger.
Intet av dette kan politikerne forandre. Har du problemer med å akseptere ovenstående scenario, kan du be Sinnsrobønnen.
Have a talk with God!
Men noen egne valg har vi og våre politikere gjort. Valg som kan endres. Her er tre viktige valg:
- Sentralisering av tjenesteytende produksjon, med det resultat at byene suger til seg folk fra bygda. Sterkest vekst i befolkningen får vi på de 150 kvadratkilometer av Norge som er det beboelige Oslo
- Lav statlig boligbeskatning
- Fullstendig avregulering av leie- og eiemarkeder for boliger med størst mulig grad av privatisering
Disse tre valg kan omstøtes, men de er alle tunge valg som har bred politisk støtte både på Stortinget og i befolkningen. Så jeg legger til grunn at disse tre valg – for alle praktiske formål – er umulig å endre.
Og det er nettopp disse valg, i et tiår med lave renter og sterk finansiell sparing, som gjør at de fleste mener at vi i dag må ha en streng boliglånsforskrift. Ellers vil vi jo alle bare kjøpe så mye lånefinansierte boliger i sentrale strøk som vi maktet.
Jeg er dels enig, men tviler på om det er klokt å videreføre boliglånsforskriften i sin nåværende form. Jo mer de formuende av oss kjøper av boliger, desto mer stiger både boligpriser og kredittvekst, med rop om strengere boliglånsforskrift som resultat. Med andre ord; Jo mer de rike kjøper, desto viktigere blir det å stenge fattigfolk ute av boligmarkedet. En praksis som neppe er bærekraftig. Boliglånsforskriften rammer kun de uten formue av betydning. Dessuten kan hvem som helst omgå reguleringene ved å investere i bolig via aksjeselskaper.
Så hva kan erstatte forskriften?
I nær sagt alle andre forhold i samfunnet er det skatter og avgifter vi bruker til å regulere kvantum. Enten det er jordbær på markedstorg, eller varer og tjenester i butikkene. Hvorfor ikke da også for kreditt til husholdningene?
Her er én av mange muligheter.
Alle husholdninger kan låne inntil x-ganger sin inntekt i rammelån med et rentefradrag i behold. For overskytende lån fjernes rentefradraget. Hvis du har svært høye lån, kan du påføres økt skattebelastning. En ordning som kan suppleres med et gulv, helt uavhengig av hva slags inntekt du har.
Vi erstatter i så fall et absolutt forbud mot høy gjeldsgrad, med avgifter som gir folk insentiver til å låne mindre. Et system som er bærekraftig over tid. Man kan jo alltids justere skatten på lån til kredittvekstens utvikling.
Låner folk for lite kan man redusere skattene/øke rentefradraget. Låner de for mye kan låneskattene økes.
Et system som også kan redusere behovet for rentehevinger i sentralbanken. Renta kan til og med kan kuttes bare skattene på lån er høye nok.
Et eksempel:
Du har et rammelån på 10 ganger din inntekt. Bare halvparten av lånet får du rentefradrag for. For den siste fjerdedel mister du både rentefradrag, og påføres en skatt.
Men er lånet ditt under gulvet på 2-3 millioner kroner får du rentefradrag på alt, helt uavhengig av din gjeldsgrad.
Kanskje forsøker jeg her å endre på noe som ikke kan endres? Jeg vet ikke om jeg med dette bryter med Sinnsrobønnen. Men det er uansett verdt et forsøk på å forbedre dagens system.
Og husk det er søndag – Have a talk with God!