Norges kunstige krise

Jeg fikk litt vondt av å se på våre toppolitikere diskutere dagens økonomiske situasjon på Debatten i går.

Utfordringene er mange, men de er veldig annerledes enn det publikum fikk servert i går. I klartekst er hovedutfordringen for norske politikere i dag hvordan man skal makte å bruke flere oljepenger, hundrevis av milliarder mer oljepenger, i en økonomi som allerede har nådd full sysselsetting.

Norge er ikke i krise og husholdningenes økonomiske lidelser i år er selvfølgelig helt unødvendige. Det vi driver med er økonomisk selvskading. Fælt å se på. Norge er ikke i krise, men har tvert imot blitt søkkrikt i år.

Vi trenger hverken skatteøkninger eller rentehevinger. Dessverre har myndighetene og nær sagt alle politiske partier ikke sett at norsk økonomi lenge har vært på en lite bærekraftig farvei. En vei mot for lavt, ikke for høyt privat forbruk. Det finnes knapt nok noe land som har så lav andel av BNP i privat forbruk, som det Norge har.

Akkurat hvordan vi har havnet her er ikke godt å si, men det må på en eller annen måte skyldes prioriteringer.

Her skal jeg passe på å bli uvenner med alle. Absolutt alle:

Det er selvfølgelig fullstendig enighet blant alle politiske partier om at 30-40 milliarder kroner av BNP, motsvarende fulle 2,5 prosent av norsk husholdninger forbruk skal søles bort på et nytt regjeringskvartal. Det er også rørende enighet om at det samme beløp skal brukes på store utenlandsbudsjetter. Budsjetter som er norske arbeidsfolk helt uvedkommende.

Utover det må det være mulig i et saklig norsk ordskifte å poengtere at alle partier har sine svin på skogen – eller hellige kuer – når det gjelder å sløse bort skattebetalernes midler:

Rødt og SV vil jo ut av NATO og satse på mer nærforsvar i et teoretisk samarbeid med våre naboland. Naboland som fornuftig nok er på vei inn i NATO. Men vanvittige summer, og tusenvis av årsverk, skal brukes på å ruste opp Heimevernet slik at Putin kan stoppes.

Jeg lurer virkelig på om de mange militærnektere i disse partier aner noe som helst om hva Heimevernet er. Jeg var der i 15 år. Det er mye bra folk der, men det er mer Kompani Lauritzen enn Jegertroppen!

Arbeiderpartiet er som alltid fortapt i troen på store byråkratier, monumentale offentlige bygg og satsinger på jetset-sosialister. Det ligger mer av Terje Rød Larsens ånd over Youngstorget enn Trygve Brattli sin arv. At Arbeiderpartiet selv i krise skjermer alle budsjetter knyttet til norsk stormannsgalskap er bare tegn i tiden.

Sist jeg traff på Høyres daværende, hardt arbeidende og briljante finansminister Jan Tore Sanner var under Arendalsuka. Han hadde ett forslag, èn saliggjørende sak som kunne løse Norges problemer. KUTT I FORMUESSKATTEN!

Foredraget om formuesskattens utallige skadevirkninger varte en halvtime.  

Senterpartiet har dessverre fortapt seg i symbolpolitikk og forverret distriktenes skjebne ved å lage nye fylker der de ikke trengs. Merk mine ord: Jo flere fylker, desto svakere står distriktene. Fattige fylker blir det, med milliarder i unødige utgifter, og kronisk mangel på fagfolk.

Fremskrittspartiet tar selvfølgelig feil når de sier at energiprisene bør kuttes. Nei, alle markedspriser bør til alle tider, i alle land og til alle formål avspeile dets kostnader. Men folk kan få tilbake alle strømutgiftene, og mere til, som en sjekk i posten!

MDG vil bare gi bort penga. Sukk.

Og nei, norske husholdninger trenger ikke rentehevinger. Allerede før den siste ugjerningen på Bankplassen viste varekonsumet det største fallet noensinne. Norges Bank spiller i dag litt feil rolle i samfunnsøkonomien. Deres unødige rentehevinger bidrar til å drive opp ansvarlige lønnstageres sindige krav til mer problematiske høyder.

Ikke noe av denne politikken adresserer det altoverskyggende problem for stabiliteten i norsk økonomi:

Hvordan få OPP privat forbruk til mer fornuftige andeler av norsk verdiskaping?

USA har dobbelt så høy forbruksandel som Norge. I år bruker vi null oljepenger, mens handlingsregelen åpner for 300+ milliarder. Arbeidsfolk kan slippe det meste av inntektsskatten i år uten at vi når dette tak.

Norge er ikke i krise. Vi har aldri vært rikere, og sjeldent har landets inntekter økt så mye som de gjør i disse dager. Det må få alle til å tenke litt nytt.