Krigen som kom til Klækken Hotel – del 1

Mandag starter årets Regjeringskonferanse på Klækken Hotel. En konferanse som får merke at Europa står i brann. Her kommer et innlegg med råd til politikerne der de nå er på vei gjennom bølgende landskap til dette usedvanlige hyggelige hotell.

Man kan si den har en faretruende betegnelse – ‘del 1’.

Krigen i Ukraina får nå økonomer til å endre sine anslag. Vi kan i år få perioder med både negativ BNP-vekst og 10 prosent inflasjon i enkelte land. Well, that’s war for you. En krig/konflikt som sannsynligvis vil vare så lenge som Putin sitter ved makten.

Her forutsettes det at Putin sitter minst til 2024, da det etter planen skal avholdes presidentvalg i Russland.

I Norge har vi allerede hatt to måneder på rad med klar nedgang i BNP for Fastlands-Norge (-0,7 prosent i desember og -0,9 prosent i januar) og det før krigen i det hele tatt kom i gang. Nedgang i produksjon, men en inflasjon som har krabbet seg over 2-prosentmålet. Slikt skjer.

Men folk freaker ut. Ropene om raske og sterke rentehevinger fra fagøkonomer er sterke, og mange politikere har lyst til å gi bort hundrevis av milliarder kroner så fort som mulig. Panikken brer seg.

På samme måte som den forrige regjeringen må ha følt at deres agenda ble fullstendig satt til side av koronapandemien, ser det i år ut til at krigen i Ukraina kan snu opp ned på Hurdals-plattformen.

Politikere og sentralbankfolk bør ikke gjøre så mye i år. Det er ingen grunn til å heve rentene nå da det knapt nok er kredittvekst i hverken Norge eller det meste av Europa. Hva skal vi med rentehevinger? Åpne ukrainske havner for kornhandel? Skaffe flere sykepleiere?

Den viktigste effekten av å løfte rentene nå vil være å drive kronekursen høyere, og øke kostnadene for alle kapitalintensive bedrifter.

Og hva skal du med alle de dollarene politikerne og næringslivsfolk har lyst til å gi bort? En skulle tro det var mulig å sitte på kontantene noen dager før de forsvinner. Kanskje brukt litt tid på å undersøke om ikke det var noen fattige her hjemme som kunne unnes denne helt ekstraordinære Lotto-gevinst? Det er tross alt deres penger. Men nei da, penga skal gis bort. Fortest mulig.

Hundretusenvis av lutfattige pensjonister, ti-tusenvis av fattige alenemødre, og de utallige bestemødre som tilbringer hele dagen i våte bleier på gamlehjem, merker nok en gang hvor rikspolitikernes reelle omtanke ligger. Det må smerte.   

Nei, det er alltid fornuftig å ta det med ro i en krigssituasjon. Alltid uansett.

Men det at vi gjør lite eller ingenting i år, letter ikke på våre mellomlangsiktige problemstillinger

Norge rammes med denne krigen av to sjokk som begge ender med en overoppheting av skjermede næringer. Det er nesten ikke til å unngå – uansett rentenivå.

For det første får Norge nå uante mengder med valutainntekter og statsbudsjettet går med overskudd både i år og neste år. Man kan drive ekspansiv finanspolitikk uten at man må ta penger ut av oljefondet.

Norge kommer også til å bli fullstendig overveldet av flyktningestrømmen fra Ukraina. Hvis vi skal ta vår andel av flyktningstrømmen, skal vi i nær fremtid ta imot 20 000 til 40 000 flyktninger, noe som kommer til å gi oss mange inflatoriske flaskehalser i de nærmeste åra. Det kommer til å sette både helse-, utdannings- og boligpolitikken på alvorlig prøve.

Det blir riktignok knapt nok noen BNP-vekst i Norge i år. Privat konsum er kraftig ned i årets første måned, investeringsplanene i vareproduserende næringer er usedvanlig svake skal en tro februar-rapporten for disse tellingene, og eksporten vil svikte som følge av krigen i Ukraina.

Men neste år sprenges kapasitetsutnyttingen. Privat konsum vil ta seg opp, investeringene likeså, men altså – viktigst av alt – vi får en voldsom flyktningestrøm.

En strøm av familier som trenger et sted å bo, noe som vil gi en hinsides boligprisvekst, og som vil bringe helse- og omsorgssektoren på randen av sammenbrudd i løpet av 2023-25.

Norge går altså en vanskelig fremtid i møte. Ikke fordi vi har for lite penger, men heller at det er for mye. Vi trenger ikke følge Perspektivmeldingens råd om at nå må vi stramme in på offentlige budsjetter som følge av eldrebølgen. Vi har bare blitt så altfor rike.

En utfordring som tas i morgendagens innlegg ved å behandle:

Finanspolitikken – handlingsregelen

Arbeidsmarkedspolitikken – med innvandring

Frontfagsmodellen – med industriens skjebne

Pengepolitikken – inflasjonsmålet

Kredittpolitikken – med boliglånsforskriften

Boligpolitikken – med ja, du gjettet riktig, en betimelig slakt av Regjeringskvartalet.