Idas trilemma

Gratulerer til Norges første kvinnelige sentralbanksjef. En gratulasjon som kommer på min datters fødselsdag. Jeg har for lengst gitt opp å kjøpe gaver til poden, hun har jo alt fra før. Et problem som er beslektet med sentralbanksjefens dilemmaer, eller rettere sagt trilemma.

Et trilemma jeg støtte på i levende live for første gang i 1992 da en distingvert professor ved navn Marcus Fleming ga en middagstale på en konferanse for banksjefer i speilsalen til én av Milanos mange Palazzoer.

Det var den gang krise i Europa knyttet til de europeiske lands evige utfordring med å føre forskjellig rentepolitikk innenfor den samme pengeunion. Dette var i ECU-ens æra, hvor vi fortsatt hadde nasjonale valutaer som skulle gjøre det umuliges kunst; skape en felles valuta som kunne bringe fred, velstand og forbrødring på tvers av de kranglevorne europeiske folkeslag. Og ja, en felles valuta er virkelig et fredstiltak. Våre valg av pengepolitikk er retningsgivende for så mangt og meget i samfunnet.

Fleming klirret i glasset, reiste seg opp for å holde kveldens middagstale, og spurte:

-Hvorfor kan ikke bare Italia slå seg konkurs?

-Dere står i valutamarkedets trilemma. Dere kan bare ha to av disse tre:

  1. Frie kapitalbevegelser
  2. Ønsket valutakurs
  3. Ønsket rentenivå

-Og når dere har frie kapitalbevegelser og en låst valutakurs ( i ECU-termer) må dere bare ta til takke med den renta markedene gir dere. Og jo flere som vedder på at dere går konkurs, desto flere spekulanter vil flokke seg til veddemål som driver rentene opp høyt nok til at forventningen om statsfinansiell konkurs blir selvoppfyllende.

-Hvorfor skal italienerne måtte lide under åket av disse ågerrenter?

Jeg er veldig imponert over alle de flinke folkene i Norges Bank, og en bedre sentralbanksjef kunne vi ikke ha fått enn Bærums egen Ida Wolden Bache. Men den Pengepolitiske Strategirapport sier ingenting om Norges Banks trilemma. Derfor står den til stryk. Det er ingen feil i denne rapport. Men den mangler relevans for våre pengepolitiske utfordringer.

Norge har fritt flytende kapitalbevegelser. Rentebanen finpusses slik at den gir best mulig støtte til det rådende inflasjonsmål. Til vårt ønskede rentenivå. Haken er at vi mister kontroll over kronekursen. Det er ikke slik at vi har litt kontroll, eller at vi ved hjelp av renta kan finjustere kronekursen. Vi har null kontroll.

Og ja, den er allerede helt ute av kontroll. Samme dag som den pengepolitiske strategirapporten ble publisert, falt kronekursen under 103 mot i-44. Dette er en sterkere kronekurs enn det rapporten spår – ut 2025.

Og krona styrket seg videre dagen derpå.

Selv tror jeg at vi må regne med om lag 10 prosent sterkere kronekurs enn dette, og opp mot 15 prosent sterkere krone mot Euro – samt den svenske og den danske krone. En kronekurs som kommer til å forme norsk økonomi i kommende år. Innvollene på mye av vårt konkurranseutsatte næringsliv kommer til å bli revet ut hvis så skjer.

Men det er umulig å vite. Kan hende kronekursen skal styrke seg 20-30 prosent for alt jeg vet. Eller ingenting overhodet for den saks skyld. Det eneste jeg vet er vi ikke har kontroll.

Italia sliter den dag i dag med en risikopremie på halvannen prosent over tysk statsgjeld. Det 30-år etter Flemings middagstale. Fortsatt skal markedet ha godt betalt for den særitalienske konkursrisiko.

Mitt tips er at Norges Bank nå, med sin høyrentepolitikk, legger et motsvarende løp med motsatt fortegn. Kronekursen kommer til å styrke seg så mye at norske renter presses ned igjen. Alternativt får vi bygge ned våre konkurranseutsatte virksomheter, og heller leve av å øse av oljefondet slik at vi kan leve med høye renter, en sterk krone og uten for mye privat næringsliv.

Faktum er at Italias redning er enklere enn Norges er. Det er bare for EU å gjøre det eneste fornuftige, hvilket er å garantere for all statsgjeld fra Euro-land. En løsning som trolig kommer før eller siden.

Norge har derimot lite å stille opp med hvis 7,5 milliarder mennesker ønsker å plassere litt av sin formue i norske kroner. Den norske pengemengden må bli mange ganger større enn den er i dag hvis så skulle skje.

Lesere av denne blogg har nok merket seg at mine rente- og valutaspådommer tidvis slår feil. Og nei, jeg treffer ikke bedre på mine prognoser enn Norges Banks hærskare av langt flinkere økonomer enn meg selv gjør. Jeg bare erkjenner at vi ikke har kontroll med kronekursen så lenge vi polerer på rentebanene våre.

Og med enorme overskudd på handelsbalansen, og en rentedifferanse som ikke har noen begrunnelse i vår kredittverdighet, er det sannsynlig at vi får sterk inngang av sparemidler fra utlandet. En kapitalinngang som trolig vil drive kronekursen til langt sterkere nivåer enn det vi har i dag.

Valuta er et lunefullt spill, hvor små land bare må akseptere den skjebnen markedene tildeler oss. Og i disse dager gir Fru Fortuna oss vanvittige mengder med valutainntekter som gjør det mulig for norsk økonomi å tåle en kronekurs som er 10-20 prosent sterkere enn i dag.  

Enorme valutainntekter som skylder innover oss lenge etter at Norge har blitt et av verdens rikeste land.

Ja, det er ikke annerledes for jentungen min, som jo har alt fra før. Jeg bare gir henne et par tusenlapper til. Ikke at hun bruker dem. Hun gjør som de fleste andre nordmenn gjør i dag. Setter de til side.

Penger som kan komme godt med i en fremtid hvor Norges Banks trilemma kommer til å forme vår alles skjebne. Skjebnen til vår nye sentralbanksjef, til mitt bursdagsbarn og til alle andre som har noe å feire i dag!

Anyway. Her er den beste versjon av den beste bursdagssang jeg vet om.