En sjeføkonoms tilpasning til Europas tragiske nye tidsalder

Russlands nakne aggresjon mot Ukraina innvarsler en ny æra for Europa. Så også for Norges sikkerhets- og utenrikspolitikk. Først et spørsmål:

Hva var det som gjorde at norske media, utenriks- og forsvarseksperter ikke stolte på etterretningen fra verdens beste kilder fremført av vår egen Jens Stoltenberg dag ut og dag inn, der han maste om faren for en russisk invasjon i oppløpet til voldtekten av Ukraina?

Utenriksministeren var visstnok sjokkert og forbannet over å ha blitt løyet til av den russiske ambassadøren i Norge. Men hun kunne bare hørt på sin gamle partifelle, med statsministererfaring, og nå nær åtte år som NATOs generalsekretær.

Noe som leder til den første konklusjon for hvordan du bør tilpasse deg til tiden fremover. Du bør være åpen for alle scenarioer, og ikke stole for mye på hva ‘The Oslo-consensus’ har å meddele. Selv syntes jeg SKY-TV har de beste reportasjene fra de ukrainske slagmarkene. I dette ligger det ikke mangel på respekt for de norske eksperter som personer. De er alle bedre utdannet, og kan alle langt mer om denne konflikten, enn undertegnede. Gro Holm er min norske favoritt. Det er bare slik at det har vist seg at de ikke kan nok. Våre Russland-eksperter står avkledde.

Men hva bør du gjøre? Vel, før vi kommer så langt i programmet, må det sies at mange føler seg uvel med en ren økonomisk analyse av en av vår tids store humanitære katastrofer. En katastrofe som gir oss mer ubehag enn reportasjer om sult og død i fjerne himmelstrøk. Dette er for nært. Når jeg ser en utslitt familie vandrende gatelangs i Kyiv tenker i hvert fall jeg: Det kunne vært meg og mine!

Men jobber du i finans har du en jobb å gjøre: Å passe på finansene på en fullgod måte, uten at du får samvittighetsnag av det i etterkant. Her er mine råd:

  1. Du må være åpen for flere scenario

Russland vinner krigen, det er mitt hovedscenario. I så fall gjenoppstår jernteppet mot vest. En ny kald krig bryter ut, men denne gang mot et bandittvelde – ikke et troverdig kommunistregime med dype ideologiske røtter. Hviterussland og Ukraina blir lydriker for de russiske mafioso som styrer Moskva i dag.

Et alternativt scenario er at Putin tas av dage. ‘Game Over’ både for han og hans korrupte bandittvelde. Fred og forbrødring på tvers av landegrensene bryter ut.

Et mer fjerntliggende scenario er at Ukraina og Russland skal få til en fredsavtale. Men gitt at Russlands krigsplan går mer eller mindre etter planen, er det ingen grunn til å tro på noen ny fredsprosess.

For hva det er verdt tipper jeg at vi i disse dager sementerer den ukrainske nasjonalidentitet. Etter denne krigen kan Ukraina aldri bli en del av Russland, slik Putins ultimate håp er. Russland har påført Ukraina sår som er for dype til å kunne leges.

Dette er ‘the known unknowns’. Dessverre må vi også ta høyde for at virkeligheten kan overgå fantasien. Vi må også ta hensyn til ‘the unknown unknowns’, hva nå enn de måtte være.

2) Du må ha unormalt mye kontanter i dine porteføljer, og ta ned seilene i kredittboken

Krig har en tendens til å ta nye vendinger, og bli verre før freden nærmer seg. Ingen vet hvem som rammes av en ny finansskandale, kredittap eller et missil på avveie for den saks skyld.  Hvem som står i gjeld til hvem og så videre.

3) Du må ha veldiversifiserte kreditt, aksje- og valutaporteføljer

Av samme grunner som under 2. Spesielt kreditt bør man være forsiktig med og holde seg ekstremt veldiversifisert i.

4) Sentralbankene kan trå feil

Alt du har lært om at sentralbankene ‘vet hva de gjør’, ved hjelp av treffsikre og avanserte modeller, er egentlig bare mytologi som skapes for at du skal ha tillit til de pengesedler du bærer i din lommebok, og som kan lastes inn i din mobilbank.

Like lite som man skal være overrasket over at vår utenriksminister tar feil, ligger det i pengepolitikkens natur at renten tidvis vil settes feil. Noe annet ville vært merkelig da det ikke finnes noen allmenn god oppskrift på hva den optimale renta bør være til enhver tid. Det er for mye forlangt at selv den beste og meste skarpskodde sentralbanksjef skal unngå å gjøre feil.

5) Vær langsiktig

Aksjer og eiendom er evigvarende. Mitt hovedargument for å være overvekt begge deler i dag er at realrentene tross alt later til å forbli kraftig negative i tiden fremover. Kraftig negative sparerenter etter skatt får vi. Det er nær utenkelig at sentralbankene øker rentene i takt med at inflasjonen tiltar som følge av brudd i forsyningene rundt omkring i verden. Med andre ord taper du stadig mer i kjøpekraft ved å ligge i rentebærende papirer fremfor de mer ‘risikable’ aksjer og eiendommer. Skjønt hva er vel mest risikabelt:

Å være sikker på å tape penger i såkalte sikre plasseringer?

Å ha håp om avkastningen ved å ta på deg risiko?

6) Diversifiser, diversifiser, diversifiser – og skal du gjøre noe mer – så for all del diversifiser!

De som valgte B) kan lese videre.

Det kan ikke sies sterkt nok hvor viktig det er å være veldiversifisert i din risikotaging i tider som nå. Du bør neppe ha mindre enn ti aksjer i din portefølje, ei heller mindre enn hundre kreditter (av ulike slag) der du låner ut midler.

Det enkleste for folk flest er å ha sparepenger i fond. Ta gjerne flere ulike. Det har tross alt aldri vært billigere å spare i fond enn det er i dag.

7) Norsk eiendom er en vinner i et Europa som står i brann

Dette er litt pinlig, og la det bli mellom oss, men jeg har bommet fullstendig på boligprisene i år! Litt pinlig for en som ynder å kritisere de norske ‘eliter’ til stadighet. Der jeg spådde moderat vekst, vil norske boligpriser i år trolig stige 10 prosent, eller mer, i år. En pinlig prognosebom fra min side. Helt skivebom.