Slåbrok-nomics: Med Putin som sentralbanksjef

by | 30. January 2022 | Internasjonal økonomi, Renter og valuta

Sittende ved kjøkkenbenken en søndag morgen er nyhetene på radioen preget av den spente situasjonen i Ukraina. Et land som er omringet av angrepsklare russiske spesialstyrker klare til å rykke inn bare den russiske leder Vladimir Putin gir ordren.

Skulle et angrep komme, vil det være den første panserkrigen i Europa siden 1945. En tragedie.

USA kommer neppe til å gripe inn militært i konflikten, og de øvrige NATO-landene har intet ønske om å hjelpe til med annet enn nødsarbeid. Russerne vinner denne krigen lett.

Vesten vil imidlertid trolig svare med ulike økonomiske straffereaksjoner. Reaksjoner som vil utløse russiske mottiltak.

Alt dette er et mulige scenarier som inntreffer hvis og bare hvis Putin angriper.

Går en mer i detalj er det klart at scenariet: ‘Blodig krig som utløser handelskrig’ kan ta mange former.

En variant er at alle russiske toppledere, deres familier og venner får sine bankkonti i vesten frosset. Et slikt mottiltak har imidlertid russerne forberedt seg godt på, ved å bygge opp unormalt store valutareserver i senere år.

En kan også tenke seg nye handelshindringer av type vestlige importavgifter eller importforbud på russiske varer og tjenester. Men det vil ramme de vestlige bedriftene som har store anlegg i Russland, og de land som har tjent gode penger på russiske turister.

Nei, skal Putin virkelig få økonomisk juling må en gå mer drastisk til verks. SWIFT-systemet er selve livsnerven i det internasjonale banksamarbeidet. Et belgisk basert konsern som alle verdens banker bruker. Et system som har sitt utspring i bankenes behov for å kunne føre penger trygt over landegrensene. SWIFT er et meldingssystem som opprinnelig var basert på teleks-bekreftelser av typen ‘ Vår bank syntes det er greit at selskap A får dollarene overført til Fru Hansens konti’. Et system vi fortsatt er helt avhengige av i dag selv om verden er blitt digital.

Ved å stenge Russland ute fra SWIFT forkrøpler Vesten i virkeligheten russiske banker og russisk økonomi. Et dramatisk inngrep som tidligere kun har vært brukt mot Iran og Nord-Korea.

Hva er oddsen for at noe slikt skal skje? Jeg vil tippe at det er litt kron eller mynt om Putin går til angrep eller ei, og ditto at Vesten da reagerer med å stenge Russland ute av SWIFT.

Et scenario med 25 prosents sannsynlighet kan da tilegnes dette ‘’Krig og SWIFT-bannlysnings-scenarioet”.

For EU og alle andre handelspartnere til Russland, land som jo har store økonomiske interesser på spill i Russland, vil et slikt scenario være katastrofe. Mange fattige land og regioner vil rammes og få et like stort behov for norske oljemilliarder som vår nye venner i Taliban har.

Ved utestengelse fra SWIFT-samarbeidet så har Russland egentlig bare ett økonomisk våpen med samme tyngde å slå tilbake med, og det er å stenge ned oljeeksporten til Vest-Europa, noe som kan gi oss oljepriser langt over 100 USD per fat, og astronomiske gasspriser. Statskassa vil i så fall kunne renne over av dollar.

Hvordan alt dette slår inn i verdipapirmarkedene er ikke godt å si. Alle aktiva-priser er egentlig bare en summering av alle scenarier med deres tilhørende sannsynligheter. I så fall har både de lange rentene og deler av aksjemarkedene priset inn en viss sannsynlighet for krig, konflikt, SWIFT-bannlysning og nedstengt olje- og gasshandel.

For Norges Bank kan et slikt scenario by på utfordringer fordi Euro-kursen kan rammes hardt, med en kraftig styrking av kronekursen som resultat.

Euro/NOK = 7,5?

Ja, det er fullt mulig. Akilleshælen til norsk pengepolitikk har jo hele tiden vært det såkalte  Trilemmaet i pengepolitikken: Du kan bare ha to av tre:

  1. Frie kapitalbevegelser
  2. Fri rentesetting
  3. Fri valutakurssetting

Og med fri flyt av kapital over landegrensene må en sentralbank velge hva som skal være ledestjernen, renta eller valutakursen.

Danskene har valgt valutakursen, og måtte i fjor SENKE rentene i en oppgangskonjunktur for å stabilisere den danske krones verdi. Hindre den fra å stige for mye rett og slett.

Norges Bank har (enn så lenge) valgt rentene som sitt hovedredskap, men ikke helt uten å skjele til kronekursen. Men som sagt, er krona i noen lunde fornuftig lende, setter Norges Bank renta etter eget forgodtbefinnende.

Utløser en ny krig i Ukraina, med dens følger i handel og i energimarkedene, en himmelflukt for krona vår, kan kronekursen komme tilbake som hovedmålet for norsk pengepolitikk. I så fall må rentene kanskje langt ned. Negative renter i Norges Bank blir da ingen umulighet.

Sittende i min slåbrok, etter et par kopper kaffe, får jeg ofte en god idé. En sånn skikkelig åpenbaring av typen: ‘’makrell i tomat-boksen’’ burde egentlig hete ‘’tomatboksen med litt makrell’’. Genialt, ikke sant?

Dagens slåbrok- øyeblikk er enda bedre. Hva med å sette Putin inn som sentralbanksjef i Norge? Det later jo til at det er han som kommer til å bestemme renten vår allikevel.  Det ryktes at stillingen fortsatt står ubesatt.

Kategorier

Siste innlegg