Tilbake til fremtiden

Min mor vokste opp i fasjonable Hellerup i det som den gang var (og fremdeles er) en av Københavns fineste adresser. Tilknyttet hennes Ullevål Hageby-lignende rekkehus, var et badehus med hull i gulvet, slik at man kunne bade uforstyrret hele året – også om vinteren. Isbading var bra for helsa, noe som var viktig i tuberkulosens tid.

Nå som boligmarkedene ser ut til å være inne i en konsolideringsfase i det meste av Norge, kanskje med unntak av Agder og Rogaland, er tiden inne for å diskutere hvordan fremtidens boligmarkeder blir. I ‘Oljå’ går det så det suser. Der stiger det meste ufortrødent videre i pris.

Før korona hadde norske samfunnsplanleggere lagt sin elsk på små arealeffektive leiligheter nær trafikale knutepunkt. I dag får man lov til å bygge mindre, trangere og mørkere enn det som var tillatt for tidligere generasjoner. Boliger tilpasset den jet-settende sosialdemokratiske aktivist, kulturpersonlighet eller forretningskvinne som liker å reise verden rundt – titt og ofte.

Koronaen satte en midlertidig stopper for nordmenns jobb- og feriereiser. Vi lærte dessuten at mange møter som tidligere krevde fysisk oppmøte fungerer vel så bra digitalt. Her har vi fått varige endringer i våre ønskede arbeidsrutiner. Når folk slipper reisevei, blir det lettere å jobbe litt ubetalt overtid. Selv trives jeg godt, og skriver bedre, hengende på kjøkkenbenken eller fra min ørelappstol til alle døgnets tider, enn det jeg gjorde før, da jeg var fastspent til min kontorpult fra åtte til fire.

Denne rutinen med åtte til fire på en felles arbeidsplass har sine røtter i samlebåndsindustrien. Alle arbeidsstasjoner på et samlebånd må jo bemannes samtidig. I dag er imidlertid de fleste arbeidsoppgaver for kontorarbeid uavhengig av hva som skjer på nabopulten. Ingen grunn til å samle seg i store og dyre forretningsbygg på daglig basis annet enn for å gjemme seg bort i tuen av arbeidsmaur.

Korona har dermed tatt livet av åtte til fire rutinen i dyre lokaler. Markedet for kontoreiendommer kommer til  å bli varig forandret.

Fremtidens arbeidstaker må regne med å lære seg å jobbe mer selvstendig, og evne å disponere arbeidstiden sin uten overstyring. I sum kommer vi derfor til å få en helt annen type kontorist enn vi hadde før pandemien. Vinnerne i arbeidslivet blir sterke individualister som ønsker å leve frigjort fra sine forgjengeres trellaktige tilværelse i fjortende etasje midt i en storby.

Jeg tror heller ikke jetsettere kommer tilbake til sine gamle rutiner. Selv hadde jeg om lag hundre reisedøgn i i 2019. Det var deilig å få være mye hjemme etter at Norge stengte ned.

Når jeg grubler over hvordan boligbehovene blir fremover, ser jeg for meg nettopp de behov som morgendagens vinnere og reisetrøtte individualister kommer til å trenge. Logistikk vil fortsatt være av stor betydning. Folk vil bo nær skoler, kjøpesentre og med lett tilgang til en flyplass. Men de vil ha mer plass, flere fritidsaktiviteter og mer natur enn før. Viruset har gjort meg og mange med meg til isbadere, ivrige turgåere og Netflixere. Isbading er bra for helsa, noe som er viktig i koronaens tid.

Boligene som vil gjøre det best er de som både ivaretar arbeidslivets behov ,og som gir familien muligheter for avslapping og rekreasjon uten å måtte reise av gårde hver helg. Mulighetene for ‘take away’ må være gode, da man aldri vet når kjøkkenbenken må tas i bruk til kontorpult eller lekselesing.

Dette er romslige eneboliger, småbruk og rekkehus liggende nær park, en skog eller ved sjøen, men i sykkelavstand til et eller annet sentrum hvor det moderne menneskets behov kan dekkes.

Arbeidsgivere vil i økende grad legge til rette for at folk kan jobbe mer hjemme. Det er mye penger å spare på at de ansatte slipper pendling, unødige reiser og store utlegg til representasjon.

Derfor vil jeg gjette på at etterspørselen etter rause, luksuriøse boliger vil fortsette å stige, mens de trangbodde, mørke bomaskiner vil lide. Boligene som jeg frykter vil falle mest i pris er de som rakk å passere gamle prisrekorder, men som hverken har nok lys, uteområder eller nærhet til velsignede rekreasjonsmuligheter.

Noen vil flykte til sine luksushytter i fjellheimen. I et normalår er det om lag tusen personer som melder flytting til hytta. I 2020 ble antallet doblet. Kanskje vil dette tempoet holde seg høyere enn før, også lenge etter at koronaen har kommet under kontroll? Også i fritidsmarkedet vil luksus være etterspurt, mens de enkleste hyttene mister interesse.

På mange måter er fremtidens drømmebolig til forveksling lik mine besteforeldres bolig i Hellerup. Det er som om boligidealene fra begynnelsen av det forrige århundret har foretatt en tidsreise til 2022.