Vel underveis i mitt stolte skip med Schibsted-Gruppens journalist Elin Reitan som matros, påpekte jeg at jeg var selvskreven til å bli ny sentralbanksjef. Enhver makroøkonoms våte drømmejobb.
I virkeligheten har tiden for lengst innhentet mine ungdomsdrømmer, noe jeg lever meget godt med. I trygg forvisning om at det er flere gode kandidater til dette viktige embetet. Øystein Olsen kan trygt overlate roret til en velkvalifisert etterfølger, trolig fra egne rekker.
Likevel vil jeg driste meg til å foreslå, faktisk kreve, noen endringer i Norges Banks mål, analyser, gjennomføring av pengepolitikken og forvaltning av Oljefondet. Råd fra båtripa til den nye sentralbanksjef.
Først mandatet. Mandatet må endres slik at Norges Bank bistår det grønne skiftet. Det betyr blant annet at sentralbanken må forsøke å begrense utbredelsen av energisløsende kryptovalutaer, og holde rentene lave med en svakere kronekurs enn før, slik at det grønne skiftet hjelpes av gårde. Den grønne kronekursen er trolig langt svakere enn olje-krona var.
Å bekjempe bruken av kryptovaluter er også nødvendig hvis bankenes arbeid med det omfattende og svært ressurskrevende Antihvitvask-regelverket (AHV) skal ha noen verdi. Godt forbrukervern er det også å slå ned på denne aktivitet.
Inflasjonsmålet bør endres fra å være ønsket om å nå et punkt, til å bli et gjennomsnitt over flere år. Dette vil være å gi norsk pengepolitikk en amerikansk vri. Den amerikanske sentralbanken har nå som mål å sikre en gjennomsnittlig inflasjon på nær 2 prosent over tid, med den logiske implikasjon at hvis inflasjonen er for lav gjennom en periode, må den tillates å være høyere enn målet om lag like lenge.
Den amerikanske sentralbanken har også skjerpet sine mål til arbeidsledigheten. Ikke bare skal den langsiktige arbeidsledigheten som er forenlig med inflasjonsmålet minimeres, men også undergrupper som svarte amerikanere skal se en markert nedgang i ledighet før pengepolitikken strammes til. Et stort problem for sentralbanken, da ledigheten siste måned falt, mens den steg for undergruppen afro-amerikanere.
Den norske variant av dette må være at sentralbanken tvinges til å hensynta inntektsfordelingen i samfunnet når den setter renten mm.
Så til gjennomføring av pengepolitikken her til lands.
Norges Bank skal ifølge sine egne prognoser fra juni øke rentene selv om inflasjonen forblir under målet i hele prognoseperioden (!), selv om arbeidsledigheten forblir høyere enn den var før korona, og selv om boligprisene antas å være stabile i reelle termer. Slik kan vi ikke ha det!
Amerikanerne har lagt seg på den linja at de ikke vil heve renten før etter at inflasjonen har festnet seg på to prosent. Slik burde vi også ha det her til lands.
Rentesetting er bare et av flere pengepolitiske virkemiddel. I andre land har de ulike myndigheter og analysemiljøer en samtale om hva som bør strammes til først: finanspolitikken, rentene eller støttekjøpene av verdipapir (de såkalte kvantitative lettelser). Stort sett later det til at ekspertene utaskjærs heller i retning av at finanspolitikken bør strammes til først, med bortfall av verdipapirkjøp som neste post, før det først i siste instans kommer på tale med rentehevinger. Slik bør også vår rekkefølge være.
Vurderingen av risiko i de hjemlige kredittmarkeder må også endres. Hittil har sentralbanken vår tenkt at høy kredittvekst, som gir økte satsinger i bolig- og hyttemarkedene, kan destabilisere økonomien. Men kanskje er det slik etter korona at vi har behov for flere boliger, og litt annerledes boliger, enn før? Boliger med større plass til hjemmekontor og treningsmuligheter. Sentralbanken bør ikke hindre, eller dempe, en utvikling i boligmarkedene som skyldes strukturelle endringer i kongerikets boligbehov.
Det å strupe kredittilgangen til boligmarkedene i dag, kan fort resultere i heftigere budrunder enn ønskelig er mot slutten av dette ti-året. Gode gjerninger av i dag kan med andre ord lede til masse trøbbel lenger ned i lia.
Ved særegne norske rentehevinger gambler Norges Bank også med den økonomiske helsa til vårt konkurranseutsatte næringsliv. Jo større renteforskjell Norge opparbeider seg til våre handelspartnere, desto mer sannsynlig er det at kronekursen før eller senere rauser av gårde. Bare eksistensen av en vilje til å ta slike sjanser bør alene øke risikoen på alle investeringer i de berørte delene av næringslivet vårt.
Oljefondets sponsorer må også før eller siden ta innover seg at realrenten på de tryggeste statsobligasjoner i Europa kommer til å forbli negative i overskuelig fremtid. Kanskje er de nominelt negative EU-rentene kommet for å bli?
Aksjeandelen i oljefondet bør da økes. Bedre er det å ta en sjanse på gevinst i aksjemarkedene med stor fare for mulige tap, enn å låse seg inne med garanterte tap. I det minste bør oljefondet slutte å kjøpe obligasjoner med negativ rente!
Ja, dette var mine krystallklare råd fra mitt stolte skip på 21 fot en ettermiddag på sjøen. Ta det for hva det er verdt.
Utnevnelsen av en ny sentralbanksjef er uansett en ypperlig anledning for Norges Bank til nå å gjøre det samme som andre sentralbanker har nylig gjennomført: En strategisk studie av Norges Banks roller, mandat og gjennomføringen av pengepolitikken.
Trenger godtfolk mine råd på veien er det bare å mønstre om bord!
Bare husk at i denne farkost er det Kapteinen som bestemmer musikken!!!