JLAs grønne kronekursmål

Ja, da var det gjort igjen. Der hvor alle andre makroøkonomer spår og ønsker seg vesentlig høyere renter i årene fremover, spår jeg og ønsker jeg meg om lag like lave renter som vi har nå.

Det av tre opplagte grunner:

  1. Korttidsstatikken er ok, men ikke sterkere enn den bør være:

 For eksempel er årsveksten i

KPI-JAE = 1,0%

KPI = 3,4 %(grunnet energipriser, lik en skatteøkning)

AKU = 4,8%

K3 – ikke finansielle- foretak FL-Norge = 3,8%

2. Skal man stramme inn, bør man gjøre det via finanspolitikken først

3. Finansiell risiko, ved at kronekursen kan rause av gårde når renta heves.

Ad det siste punkt sier analysemiljøene at det i senere år har vært svak korrelasjon mellom norske renter og kronekurs, men man unngår ikke Mundell-Flemings trilemma:

Har du frie kapitalbevegelser (og det har vi jo) kan du bare ha mål om enten renta eller kronekursen, ikke begge deler. Heri ligger faren for kronekurshopp ved renteoppganger.

Neste spørsmål blir da hva slags ønsker vi burde ha for renta vs krona. Mitt poeng er at det ikke er så farlig med renta. Vi klarer oss fint med dagens rente, og tar kanskje ikke så stor skade isolert sett av et rentehopp i tiden fremover. Men kronekursen kan her bli avgjørende.

Norge rangeres i dag som det dyreste europeiske land å feriere i, selv med dagens historisk svake kronekurs. Verre blir det hvis kronekursen skulle skyte fart i årene som kommer. Men det er ikke bare våre betydelige turistnæringen som får utfordringer med en sterkere kronekurs, men også andre eksisterende konkurranseuteutsatte næringer, samt nye satsinger, som for eksempel satsinger på det grønne skiftet.     

I sum er faktisk ikke renta så viktig så lenge vi snakker om endringer på pluss minus ett prosentpoeng, men det mulige utslag på valutakursen kan bli betydelig. Vi har allerede høyere rente enn våre naboland., og jo større renteforskjell vi opparbeider oss, desto mer forlokkende er det for utlendinger å kjøpe norske kroner.

Spesielt i dagens situasjon hvor handelsbalansen eser ut som følge av høye energipriser (som vi jo er stor-eksportør av) kan en renteheving gi krona fart. Kjøp/salg av valuta har jo bare fire kilder:

Handelsbalansen

Rente &stønader

Kortsiktige investeringer (ofte renteavhengige plasseringer)

Langsiktige investeringer (ofte egenkapitalrelaterte plasseringer)

Det vi later til å ende opp med er en vesentlig sterkere kronekurs i tiden fremover, som vi i makro har råd til å bære, takket være våre store eksportinntekter fra energi. Men kronekursen blir trolig for sterk til at ikke-energirelaterte næringer kan blomstre, noe som vil gå utover mange grønne satsinger. Satsinger som jo ofte har svak lønnsomhet.

I siste instans må en kanskje komme med et svar på spørsmålet på om vi ikke heller burde forsøke å normalisere kronekursen på et fornuftig nivå fremfor å normalisere renta.

Her er mitt forslag, prøv å tilpass renta slik at kronekursen havner på rundt 11-12 kroner per Euro over tid. Om lag ti-prosentpoeng svakere enn i dag. Da vil norske konsumpriser og norske kostnadsnivåer nærme seg europeiske standarder. Renta er det ikke så farlig med.

Fortsetter vi med dagens rentefokuserte politikk vil vi drive høyrisiko-gambling med vårt konkurranseutsatte næringsliv, og våre grønne satsinger, som innsats i potten. De fleste vil kalle dette klok pengepolitikk, men i virkeligheten er dette hasard, som bidrar til å øke finansiell ustabilitet i det norske samfunn.

Det må til slutt nevnes at det å tro på en normalrente er i seg selv et tvilsomt prosjekt, noe jeg prøvde å få frem i min bok fra i fjor. En bok som vier plass til et forskningsarbeid hvor det påpekes at det har aldri vært noen normalrente. Aldri uansett.  

Så la oss gi opp normaliseringsprosjektet for renta, og heller føre en økonomisk politikk som kan hjelpe oss svekke kronekursen, og dermed hjelpe Norge med alle de omstillinger vårt samfunn i fremtiden skal gjennomgå!