Inflasjonens uutholdelige letthet

Den fasjonable primadonnaen fra Nationaltheatret ba sin styrtrike skipsmeglervenn om å ta henne med ut på et rådyrt utested. Han tok henne med til et trelastskur.

Slik er en dårlig blanding av pappa- og koronahumor.

I disse dager forteller yppersteprester oss at vi bør være svært så bekymret for inflasjonen, men dessverre klarer jeg ikke bli urolig. Tro meg, jeg har prøvd, men ender med å senke min aldrende kropp i sofaen nytende stigende aktiva-verdier og reduserte konkursfarer i bankene. Den svake kronekursen gir meg stor glede.

Norges Banks regionale undersøkelse kommer sikkert til å få økonomer av alle slag til å rope om rentehevinger. Selv tar jeg det hele med et stort gjesp.  

Det er noe merkelig med denne frykten for inflasjon. BNP- veksten i USA under det trøblede 1970-tallet var høyere i gjennomsnitt enn i lavinflasjonsårene på 1980-tallet. Det ser heller ikke ut til at befolkningen i de vestlige land har tatt skade av 10 prosent boligprisvekst det siste året.

Derfor er min holdning til inflasjonen det motsatte av hva gjennomsnittøkonomen kan fortelle deg. For meg er inflasjonen vi opplever i år en behagelig fønvind som blåser ut konkursfarer og fattigdom, som en høststorm ville spredd edderkoppspinn og høstløv over alle hauger.

Ta Italia. Et land på randen av konkurs med eksploderende statsgjeld, vanstyre av korrupte folkevalgte, og nullvekst i økonomien i dette årtusen. Vel, her har tidene forandret seg. BNP-veksten i år er om lag fire prosent takket være at nedstengte folkeslag fra alle verdens hjørner bestiller italienske varer. Prisveksten er (svakt) positiv og statsfinansene er i kraftig bedring. Den gamle ringreven Mario Draghi har også fått igjennom nødvendige reformer av den offentlige sektor.

Der mange frykter at inflasjonen er vedvarende, frykter jeg at den er forbigående. Det er faktisk gode grunner til å tro at korona-pandemien og myndighetenes reaksjon på den, vil bidra til lavere prisvekst i årene som kommer – ikke høyere som de fleste analytikere i dag antar.

Bare se på vår egen konsumprisindeks. Samlet inflasjon er i august høyere enn forventet (3,4 prosent), noe som får de fleste analytikere til å frykte varig høy inflasjon. Men kjerneinflasjonens årlige vekst – som jo skal være en langsiktig predikator for prisvekstens ferd – er like uventet lave 1,0 prosent sist måned.

Faktum er at hvis energipriser, fraktrater mm faller tilbake til mer normale nivåer i løpet de neste to åra, er det sannsynlig at samlet inflasjon i gamlelandet periodevis vil bli negativ.

Globalt er kildene til ny deflasjon mange:

Mange av de prisoppgangene vi har hatt i år, vil reverseres til neste år og i 2023

Teknologiske løsninger har fått ny fart takket være den store nedstengning, og lavere husleier for næringslokaler vil bidra til å senke mange utsalgspriser i årene som kommer

Demografiske trender tilsier at det blir mindre etterspørsel etter varer og tjenester hos de viktige aldersgruppene 20-40 år.

Spareoverskuddene i de aldrende økonomier later til å være kroniske, med dempet samlet etterspørsel som resultat

Noen vil sikkert glede seg over fallende konsumpriser, men det er den farlige veien tilbake til verdenen før korona, bare med den forskjell at vi i løpet koronaæraen har tatt på oss mye mer gjeld enn vi tidligere hadde.

For Norge betyr kronekursen mye. Jo større renteforskjell vi opparbeider oss, desto større fare er det for at kronekursen rauser av gårde.

Sannsynligheten for særnorsk deflasjon øker derfor jo sterkere kronekursen blir. Norges Banks varslede særnorske rentehevinger vil trolig styrke kronekursen, noe som sikrer prisfall på mange importerte varer og tjenester.

Hvis vi skal stramme til i den økonomiske politikken, bør vi heller nullstille de offentlige ordningene, inklusive permisjons- og kompensasjonsreglene, til 2019-nivå fremfor å gripe til rentevåpenet.

Og for de som er veldig bekymret for byggekostnadene:

De faller nok tilbake i takt med at nyboligsalget svikter.

Primadonnaer av alle slag kan snart vende tilbake til sine gourmet-restauranter.