Kryptoreguleringer er på vei

Tenk, jeg har også vært ung en gang. Sittende frustrert på gutterommet uten noe sted å dra til, og få ut all den livs- og spilleglede jeg var så proppfull av.

Vi har i hovedsak fire forskjellige aktivaklasser å velge i, når vi skal spare.

Den første er kontanter; likvider inklusive edle metaller. Her bør du alltid sørge for å ha mer enn du tror du vil trenge. Selv anbefaler jeg folk å holde tre måneders lønn i kontanter. Gjerne på en sparekonto, men uten rentebinding – alltid klare til å løse flokene som måtte oppstå. Er du ille ute som følge av sykdom, ulykke, eller tap av jobb/skilsmisse blir det som regel alltid en dyrere affære enn du på forhånd trodde. Så kontanter gir deg ingenting annet, enn det eneste du trenger når du er ille ute – likviditet.

Og skulle mesteparten av verden forgå etter Ragnarok – da det eneste som er igjen i gamlelandet er kakerlakker – kan det være kjekt å ha litt gull. Gull er i sannhet den mest nihilistiske investering som finnes.

Den andre aktivaklassen er alle former for rentebærende papirer. Disse er omsettelige, og har dermed en viss grad av likviditet, men deres viktigste egenskap er at de gir deg en rente. Ikke garantert, men med en gitt kupong så lenge bedriften er i live. Før, da jeg vokste opp, klippet du faktisk ut en liten kupong fra en fysisk obligasjon, gikk i banken og fikk ut kontanter.

Denne kupongen er selvfølgelig høyere, desto mer risikofylt gjeldsbrevet er.

Disse to første aktivaklassene er begge sårbare for uventet prisvekst. Når renten fastsettes på et gjeldsbrev tas det hensyn til forventet inflasjon. Men et uventet hopp i prisveksten kan når som helst ødelegge kjøpekraftsverdien av dine utbetalinger. Og jo sterkere og lenger denne uventede inflasjonsbølgen får skylle gjennom samfunnet, desto større tap av kjøpekraft lider du.

For å beskytte deg mot inflasjon har vi to andre store aktivaklasser: Eiendom og aksjer. Haken er at de er svært så sårbare for det motsatte av inflasjonsbølger. Preges samfunnet av deflatorisk råte, hvor priser og lønninger forvitrer med oppsmuldring av eiendomsverdier og rasering av aksjonærverdier som resultat, er du ille ute.

De er ganske så ulike våre to former for realinvesteringer. Eiendom har en tendens til å stige i takt med inflasjonen. Dette fordi både kostnadene til eiendomsdrift og husleiene har en tendens til å stige sånn noenlunde i samme tempo som konsumprisveksten. Dobles prisnivået gjennom en årelang periode vil eiendommer i gjennomsnitt – alt annet like – gjøre det samme.

Selvfølgelig er det store forskjeller mellom vinnere og tapere i eiendomsmarkedene. Eiendommer er også svært sårbare for endringer i skatter og avgifter. De kan ikke flyttes. Men faktum gjenstår at en veldiversifisert eiendomsportefølje gir deg noe rentebærende papirer ikke kan gi: En langsiktig sikring mot uventede inflasjonsbølger.

Den siste aktivaklassen, aksjer, har elementer av alle de tre første. De har en viss grad av likviditet (Jo større selskap, desto mer likvid), et mer eller mindre forutsigbart utbytte per år, og en tendens til å stige i takt med inflasjonen, selv om det her er minst like store variasjoner blant selskapene som det er blant bygg i eiendomsmarkedene.

Det essensielle med aksjer er imidlertid at en del av overskuddet holdes tilbake i bedriftene. Midler som kan brukes til nye satsinger. Dette tilbakeholdte overskuddet vil over tid skape nye overskudd som kan høstes. Aksjer får på denne måten en rentes renteeffekt hvis størrelse avhenger av hvor vellykkede satsingene til bedriftene er.

Det er denne rentes rente-effekten som gjør aksjer den aktivaklasse som stiger mest gjennom århundrene. Med en moderat internrente på syv prosent, vil midlene dobles i verdi hvert tiende år.

Ja da, det er også her du vil ha de grusomste kræsj, de mest spektakulære skandaler, av type hvor kassereren stikker av med både sekretæren og firmaets kontantbeholdning. Derfor må du være diversifisert. KJØP FOND!

Men over tid, og i gjennomsnitt, er det i aksjemarkedet du har de største gevinster. Ikke uten grunn søker de fleste langsiktige investorer å holde det meste av sine sparemidler i aksjer. Vårt oljefond har om lag to tredjedeler av statens finansielle sparemidler i de globale aksjemarkedene.

Et av hovedproblemene jeg har med kryptovalutaer er at de ikke gir noe ekstra. Ikke noe utover de fire overnevnte investeringsklasser. En god intro til kryptovalutaenes verden finner du i videoen til denne lenke.

Kryptovalutaer gir ikke:

noe ekstra inflasjonssikring

bedring i likviditet

utbytte

og heller ingen rentes-rente effekt av verdiene dine.

Kryptovaluta er også farlige greier fordi markedene stort sett er uregulerte, eller enda verre, regulert av kjeltringer og mafia. De gir også åpninger for å omgå hvitvaskings-forskrifter. Ikke uten grunn brukes de mye av mafiaen i ulike land som oppgjørsvalutaer seg imellom.     

Derfor er det også nye og strengere reguleringer av alle kryptovalutaer på vei. Varsko her!

Og dere som drømmer om at krypto skal ødelegge fiat-pengers verdi må forstå at ved det minste tegn til fare vil fiat-myndighetene knuse alt som heter krypto. Som de nylig gjorde i Kina.

Finanstilsynet må vurdere hvor strenge også de skal bli. Kanskje forby hele greia, og ikke tillate nordmenn å drive med dette og utsettes for kryptobandenes herjinger?

Jeg aner for øvrig ikke hvordan kryptovalutaer bør prises. How should I know and why should I care? Krypto er ikke en del av mitt investeringsunivers. Det burde heller ikke være en del av ditt.

Det eneste jeg vet er at for det norske samfunnet skaper krypto ingenting av verdi. Tvert imot: Vi har eksempler i Norge på at unggutter mister alt de eier i disse markedene. Fort gjort.

Unge (og voksne som er unge til sinns) som sitter hjemme foran PC-en og vil så gjerne ut, skape noe, unnslippe nullrentesamfunnet og bli rik i en fart! Men som ender opp med å tape alt.

Det er som Warren Buffet sa det: Ingen er interessert i å bli rik – sakte. I hvert fall ikke når du er ung.

Som sagt dere har min sympati. Jeg har også vært ung, en eller annen gang i forrige årtusen, sittende på en sofa. Full av energi. Med masse energi og uten noen plass å dra.