Det har tatt litt tid, men nå begynner det å synke inn hos de fleste investorer at koronapandemien er kommet for å bli. Den vil prege vår hverdag, våre fester, hvor vi ønsker å bo, og hvem vi vil være sammen med. Og det til evig tid.
Nei, det finnes ikke noen ‘siste motbakke’, med kyss, klapp og klem til alle frender bare vi tar et siste skippertak i kampen mot viruset. Det er tvert imot en evigvarende lek med livet vi har med å gjøre. Fullt ferdigvaksinert har du om lag 95 prosent sannsynlighet for å unngå å bli syk hvis du skulle treffe på korona-viruset. Det er fantastisk effektive vaksiner som vi har til rådighet, men likevel har du 5 prosent sannsynlighet for å bli alvorlig syk. Ille ute er de uvaksinerte.
Og ingen vet når, og hvor, nye (og farligere) varianter av korona dukker opp. Vi er også usikre på hvor lenge vaksinene beholder sine superkrefter. Usikre på hvor ofte du må ta nye vaksinesprøyter.
Livet har alltid vært et sjansespill. Overalt hvor du ferdes kan du bli ranet, slått ned og drept. En syk person kan miste kontrollen over bilen sin og kjøre deg ned der du går med familien på vei til butikken, og i utenlandske gater og smau lurer alltid noen skumle fyrer som kan ødelegge ferien din. Korona er bare nok en risiko du må lære å takle på din ferd gjennom livet.
Markedene har i den senere tid begynt å innse at i en slik farefull verden vil neppe kapasitetsutnyttingen i restaurant, detaljhandel, hotell eller underholdningsbransjen noensinne nå gamle høyder. Det blir færre kunder, lavere overskudd, mindre muligheter til å betale husleie. Dette resulterer i mindre BNP-vekst, lavere sysselsetting og inflasjon om noen år, enn det vi kunne håpe på før pandemien traff oss.
Virusutbruddet skjedde i en aldrende og forgjeldet verden som hadde fallende trendvekst for verdiskapning og sysselsetting allerede før koronapandemien traff oss. En trendvekst som vil fortsette å falle på 2020-tallet av demografiske årsaker, helt uavhengig av pandemiens utvikling.
Åpenbart kommer vi til å trenge negative realrenter en god stund fremover, gitt at eiendomspriser, statsfinanser og gjeldsutvikling alle vil ha godt av at realverdien på gjeldsbergene rundt forbi gradvis forvitrer. Og det samme tror den autoritative prognosegiveren Congressional Budget Office. Negative realrenter i USA ut dette ti-året, helt i tråd med de siste 700 års trender for slikt, er deres prognose.
De senere dagers børsutvikling er bare markedets rekalibrering av risikobildet fremover. Der man tidligere var redd for at det skulle koke over i det viruset var overvunnet, med massiv inflasjon som resultat, har folk flest plutselig fått øynene opp for at viruset ikke lar seg overvinne.
Som nevnt, vi må bare lære å leve med en ekstra risiko i våre liv. En ekstra risiko for å bli alvorlig syk og dø.
Akkurat hvordan dette spiller seg ut er ikke godt å si, men Storbritannia gir nå resten av verden en pekepinn. Til tross for at deltavarianten av koronaviruset sprer seg raskt, åpnet britene i går helt opp. Åpnet opp med ‘Freedom Day’. Det skal mye til for at de på nytt stenger ned igjen. Litt på samme måte som deres forfedre ble så lei av svartedauden på slutten av 1300-tallet at de til slutt slapp alle hemninger, skal britene nå kaste seg ut i fandenivoldsk festing. Et makroeksperiment hele verden kommer til å følge spent med på utviklingen av.
Spennende blir det også å se om smittetallene på de britiske øyer tar helt av, eller om folk velger helt frivillig å holde seg mye hjemme og unngå trengsel, kulturtilbud og større selskap. Går dette bra, vil myndighetene i mange andre land følge i Boris sine fotspor. Kommer smitten på de britiske øyer helt ute av kontroll, vil derimot de fleste andre land være varsomme med å slippe opp. USA velger å være føre var, og innførte i går nye restriksjoner på reiser til og fra Storbritannia.
Boris Johnson har i sannhet gitt verden et eksperiment i hvordan livet med COVID, ikke etter COVID, kommer til å bli. Hans credo er at ‘Frihet’ er det viktigste. Frihet til å bestemme over deg selv, din eksponering mot smitte og din helse. Nattklubbeiere lar seg i hvert fall begeistre av hans dristighet.
Men frihet er ikke alltid det viktigste. Ikke i min alder. Jeg vil heller at vi fortsatt må ta på oss munnbind, holde én- meteren og begrense utenlandsreiser. Tross alt er ikke frihet det viktigste, hvis du har mye å tape. I hvert fall er det slik jeg tenker om de jeg er glad i. Jeg har ingen å miste til korona.
Så her på berget ber jeg myndighetene gjøre meg den tjeneste at de er forsiktige med å åpne opp.
Både av hensyn til meg selv, og mine kjære.
Både for Me and Bobby Mcgee.