Norges Bank og ‘Den pussige hendelsen i kredittmarkedet’

Gregory: Is there any other point to which you would wish to draw my attention?

Sherlock Holmes: To the curious incident of the dog in the night- time.

Gregory: The dog did nothing in the night-time.

Sherlock Holmes: That was the curious incident.

I Sherlock Holmes-eventyret er det den fryktinngytende hundens manglende bjeffing som avslører drapsmannens identitet. Dyret bjeffet ikke i møte med sin herre.

Norges Banks rentemøte i dag var bare en transportetappe til den neste brede gjennomgang av norsk økonomi. Dette i form av Pengepolitisk Strategirapport nr.2 2021, som legges fram den 17. juni. Så forventningene til dette rentemøtet var ikke store, og pressemeldingen er da også ganske ordknapp.

Men det er noe merkelig som mangler – ingen omtale av kredittmarkedet.

Spoler vi litt tilbake til tidligere i uken, holdt sentralbanksjefen en bredere gjennomgang for Stortinget. Men heller ikke her gjør han noe annet enn å tangere kredittmarkedets mange problemstillinger.

Et helt sentralt emne i rentefastsettelsen er kredittmarkedene, som jo forteller oss hvordan prisen på penger i sentralbanken slår ut i alle typer lånevilkår og kredittvolumer. I en viss forstand er det kredittmarkedet og dets funksjonsmåte som er Norges Banks hovedanliggende. Det er via kredittmarkedene at en endring i sentralbankrenta påvirker produksjon, sysselsetting, kronekurs og inflasjon.

Så hvorfor nevnes ikke kredittmarkedene?

Vel, det er jo et litt kinkig faktum at selv med null i sentralbankrente det siste året og rekordsterke børser, så er kredittveksten lav i det meste av kongeriket. Trolig har store deler av norsk næringsliv sitt svare strev med å fordøye overinvesteringene fra 2019.

Forbausende og kanskje midlertidig lav er den, men uansett så tilsier kredittveksten at rentene heller bør settes ned enn opp, hvis du skal få til et kredittfinansiert økonomisk oppsving i år.

Sentralbankfolka blir litt som torgkoner som sitter med pallevis av usolgte jordbærkurver, men som likevel setter opp bærprisene.

Dagens rente ser ut til å være for høy til å dra i gang en ny investeringsbølge i det private næringslivet, og bankene drukner for tiden i innskudd.

De fleste vil si at alt blir så mye bedre i norsk økonomi til høsten, men nettopp fordi ‘alle vet at det blir bedre til høsten’, er det påfallende at investeringsviljen og låneetterspørselen er så svak som den er nå i vår.

Det er faktisk ingenting som tilsier at null er et for lavt rentenivå:

  • Gjenåpning av samfunnet kommer gradvis, og vi må nok regne med små og store nedstenginger rundt omkring i Norge (av hensyn til smittevern) også neste år.
  • Lønnsoppgjøret i år gir reallønnsnedgang, noe som over tid virker deflatorisk.
  • Både næringseiendoms- og boligpriser flater for tiden ut.
  • Kronekursen har styrket seg med om lag 7 prosent siden 4. kvartal i fjor. En trend Norges Bank ikke må oppmuntre. Det er skandale hvis det lille LO/NHO makter å hente av konkurranseevne-gevinst ved lønnsmoderasjon blåses på pengepolitiske eventyr som bidrar til å stryke kronekursen og dermed svekke konkurranseevnen vår.
  • De nye AKU-tallene viser 5 prosent arbeidsledighet i vinter. Dette er altfor høyt, med stor skade på Norges humankapital som resultat.

Og varsko om snarlige og uoverveide renteløft hjelper oss ikke ut av grøfta. Ingen ‘animal spirits’ løfter seg av slikt snakk.

Husholdningenes kredittvekst er heller ikke så mye høyere enn den burde være (+5 prosent i året til mars). Fem prosent netto i året etter en dramatisk rentenedgang, et prishopp på boliger og et eksploderende hyttesalg er behagelig lavt for alle som er bekymret for Norges finansielle stabilitet. Den burde ikke vært lavere.  

Nei, en renteheving i år vil gjøre mer skade enn gagn.  Erfarne makroøkonomer vil imidlertid innvende at bare vent:

Det store oppsvinget kommer snart!

Vel, la oss vente og se. Jeg har mine tvil. Vi er tross alt bare 16 måneder inn i pandemien. Norges befolkning er aldrende, og i fjor falt antall nordmenn under 65 år. Heller ikke i år blir det vekst av betydning i folketallet.

Norge blir aldri helt som det var i 2019. Kanskje noe bedre? Kanskje noe verre? Definitivt noe annet!

Ikke så lett å være for sikker på at vi skal tilbake til gamle normaler for noe som helst. Norges Bank later da også til å være alene om å tro noe slikt.

By and large, I don’t see any policy statement from any major central bank anywhere in the world saying they are going to deliver sustainable inflation at 2 per cent super-quickly — it is an uphill climb. – Phillip Lane, ECB

Det klokeste er å vente med renteendringer til du hører kreditthundene gjø. Noe vi ikke har noen garanti for at de noensinne igjen vil gjøre.