Inflasjonsutsiktene på andre siden av pandemien

We are suffering, not from the rheumatics of old age, but from the growing-pains of over-rapid changes, from the painfulness of readjustment between one economic period and another. The increase of technical efficiency has been taking place faster than we can deal with the problem of labour absorption; the improvement in the standard of life has been a little too quick; the banking and monetary system of the world has been preventing the rate of interest from falling as fast as equilibrium requires.
John Maynard Keynes, The economic possibilities of our grandchildren, 1930.

I dette korte essayet prøvde nettopp opphavsmannen til ‘ In the long run we are all dead’ å få folk til å tenke lenge og grundig over hvordan fremtiden kom til å bli. Fremtiden på virkelig lang sikt.

Et lite mesterverk som fortsatt kan leses med stort utbytte i dag. Lest med moderne briller er hovedpoenget hans to-delt:

at teknologisk fremgang og kapitalkkumulasjon over tid kommer til å sikre oss stadig større handlefrihet til å leve det gode liv. Vi må ikke la oss lure av konjunkturbølgene til å tro noe annet.

at jo rikere folk blir desto mer fritid kommer de til å ønske seg, desto færre gode heltidsjobber har vi behov for, og mulighet for å skape.

Og gjeninnhentingsåret 2021 kan sees på som en transportetappe på veien til dette lavvekst-scenariet.

I 2019 vurderte jeg å lease elbil. I dag ser jeg samme bil avertert til en leasingkostnad som er om lag 35 prosent lavere enn for to år siden. Det til tross for at kronekursen er svakere i dag enn den var den gang. En blanding av gryende global overkapasitet med nye kinesiske aktører som angriper de vestlige elbilmarkedene, nye teknologier, og nedgang i kapitalkostnader (som følge av rentekutt) gjør dette mulig.

Og fremover har jeg vanskelig for å tro at bilindustrien blir alene om å merke de nye tidene. Husleiene på de fleste næringslokaler (unntatt lager og industri) burde kunne nedjusteres etter at pandemien har kommet til landet for å bli. Nær sagt alle større arbeidsplasser i privat sektor vil forsøke å redusere sitt fotavtrykk i kontormarkedet. Detaljhandelen var i mars i år om lag seks prosent lavere enn ved dets formtopp i fjor sommer.

Vi har også fått en enorm overkapasitet i flybransjen takket være refinansiering av Norwegian Air Shuttle, etableringen av Flyr, og introduksjonen av WIZZ Air til norske flyplasser.

Høye boligpriser gir en ny topp i boligbyggingen i år. Det til tross for at befolkningsveksten er svakere enn før. Ikke rart i at vi i vår har rekordsvak vekst i husleier (+0,9 prosent), den største enkeltkomponenten av konsumprisindeksen.

Jeg har stor sympati med lærere og sykepleiere som føler at de kom dårlig ut av lønnsoppgjøret i fjor. Bøndene likeså. Men de som fikk det verst, og som fortjener vår omtanke som mest, er alle de som ble kastet ut i ledighet i løpet av fjoråret.

I skrivende stund sitter jeg med Norges Banks siste forventningsundersøkelse hvor næringslivsledere forventer å gi sine ansatte 2,9 prosent lønnsøkning i år, og hele 3,0 prosent neste år.

I sum godt i overkant av hva som gis hos våre handelspartnere. Med mindre produktivitetsveksten skulle overraske positivt, eller kronekursen svekke seg behagelig mye, vil norsk næringsliv i så fall raskt forverre sin konkurranseevne. Men det er noe sånt som må til for at lønnsveksten skal være konsistent med et inflasjonsmål på 2 prosent.

Noen vil si at med dagens høye boligpriser og gjeldsgrad i husholdningene er det på høy tid å heve rentene. Men stormen ser ut til å løye for denne gang, med opphoping av usolgte boliger nå i mai.

Kredittveksten målt ved K2 har vært på omkring 5 prosent det siste året. I 4. kvartal i fjor viste den bredere K3-indikatoren en vekst for ikke-finansielle foretak i Fastlands-Norge på bare 2,8 prosent fra samme kvartal året før. Minimal vekst selv etter et halvår med null i rente!

En periode med litt inflasjon og sterkere kredittvekst er egentlig bare til gunst for å takle de langsiktige utfordringer vår befolkning har.

Strukturelle trekk i økonomien er i disse dager i rask endring, slik som de var i 1930. Oljenæringen skal gradvis forvitre med håp om at grønne næringer (som batteriproduksjon) skal ta dens plass. EØS-avtalen gir oss begrensede muligheter til å gi bedrifter statsstøtte. Men vi kan hjelpe hele næringslivet til å investere mer, øke dets overskudd ,ved å ikke holde en unødig høy rente.

De nye teknologier er kapitalkrevende. Enten i form av ny egenkapital til børsnoterte satsinger, til omskolering, eller til å bygge ut batterifabrikker, jernbaneløsninger eller vindmøller. Eller til å hjelpe undertegnede lease nye dyre elbiler slik at bruken av fossile brensler og forurensing i nabolaget mitt kan reduseres. Og jo lavere renta blir, desto raskere går omstillingene i det norske samfunn.

Alle disse skiftende bølgene i produksjon, handel og arbeidsliv bør en garvet sentralbanksjef kunne se igjennom. 2021 blir like mye et ‘annerledesår’ som fjoråret.

Hun må kunne ri bølgene, og tilpasse seilene til de alltids skiftende konjunkturelle vindene, med stø kurs for et mål på andre siden av horisonten. Men for å nå dit må hun ha en god strategi.