Korona er kommet for å bli, noe som også endrer hvordan vi sparer og investerer.
Innsatsfaktorene i økonomien, kapital og arbeid, påvirkes begge av pandemiens ferd og myndighetenes kamp mot denne. Sysselsettingsgraden, som var usedvanlig høy i mange land rett før pandemien rammet oss alle, vil falle. USA har for eksempel mistet om lag åtte millioner arbeidsplasser det siste året. Mange av de ledige kommer neppe tilbake til full jobb igjen, men ender opp med å leve av trygd, av familie eller på egne sparepenger.
Noen vil realisere sine drømmer. Rentenedgangen og den resulterende verdistigning på aksjer og eiendom har gjort det mulig for folk å trekke seg tilbake. Velkommen til YOLO-økonomien.
Det er altså ikke pandemien i seg selv, men virkningene nedstengingen av økonomien har hatt, samt tiltakene for å komme i gang igjen, som vil ramme arbeidstilbudet.
Produktiviteten per arbeider vil trolig gjøre et byks. De fleste av oss kontorrotter har tatt et stort skritt inn i den digitale æra. Unødige forretningsreiser blir nå spart inn på. Mange av oss kan nå stort sett jobbe hvor som helst og når som helst. Lar du dine kollegaer ta morgenmøtene hjemmefra og heller ankomme jobben ved lunsjtider, spares mye køkjøring.
Jeg har ofte påpekt at man kan spare 30 milliarder kroner i offentlige utgifter ved å flytte regjeringskvartal og Storting ut av Oslos bykjerne.
Utover det kan også den daglige driften effektiviseres. Bare tenk på hvor mange unødige møter med tilhørende reisetid som kan spares inn ved at folk ikke reiser, men i stedet zoomer inn til møter på Stortinget eller i regjeringskvartalet.
Og bare tenk på hvor mye næringslivet ville spare i køkostnader hvis rikspolitikerne holdt til utenfor bykjernen.
Inflasjonen gjør et hopp i det økonomiene gjenåpnes, noe vi skal være glade for. Mange varer og tjenester ble solgt under selvkost i månedene hvor økonomiene var som mest nedstengt. Næringslivet trenger en periode med superprofitt for å ta igjen det tapte. Men på lang sikt vil neppe inflasjonen holde seg høy. Den teknologiske utviklingen og konkurransen i markedene mellom aldrende befolkninger vil sikre at prisveksten faller raskt tilbake.
Kapasitetsutnyttingen i næringslivet vil bruke lang tid på å nå gamle høyder.
Selv om gjenåpningen av økonomien og et hopp i arbeidsproduktiviteten gir de fleste land et kraftig økonomisk oppsving, er trendveksten i de modne lands økonomier lav og fallende. Euro-landenes trendvekst for BNP er på om lag 0,5 prosentpoeng per år, noe som ikke borger for behov for sterk kredittetterspørsel fra privat sektor.
Ikke at de får så mye lån heller. Selv med svært så ekspansive statsbudsjetter, negative renter i sentralbanken, og sterke eksportmarkeder, strammer bankene inn sine lånevilkår til Euro-landenes foretak. Og ja, det skjer med sterk BNP-vekst og negative renter.
Også her hjemme er demografien i endring. I fjor var det første året i manns minne at befolkningen under 65 år gikk ned. Hele den norske befolkningsveksten på snaue 24 000 mennesker var i eldre aldersgrupper.
Så her er noen tips til investeringer for de som makter å se gjennom berg- og dalbanen som korona har gitt økonomiene våre:
Sparingen vil øke som følge at vi alle har lært at verden er mer usikker enn vi trodde før pandemien slo til. Korona er den siste ‘sorte svane’, eller sjokk, som kan slå til. Den neste pandemi vil ikke overrumple oss.
Renter – blir værende på et lavt nivå. Da vil risikoen i de fleste investeringsporteføljer som har litt aksjer og litt renter øke, all den tid rentebærende papirer mister mye av diversifiserende evne (; Evnen til å motvirke effekten av eventuelle fall i aksjeverdier, ved noe stigning i sikre statspapirer, når nedgangstider i økonomien slår inn). En økt risiko som folk vil ta ha høyde for ved å spare mer enn de gjorde før.
Inflasjonen er viktig å ha i mente, fordi den kan gi svingende realrenter, der de nominelle ligger flate. Med årets inflasjonsblaff har realrenter sjeldent vært lavere enn de er i dag.
Sterkt negative realrenter gjør at nær sagt all vekst i folks finanssparing (og mere til da de bør selge seg ut av obligasjonsmarkedet), går til realaktiva; aksjer og eiendom.
Dette er ikke bare sunt. Både fornuftige og idiotiske realinvesteringer vil nå midlertidig stige i verdi, men bare de sunne investeringer vil kunne vokse systematisk over tid. Mange vil tape mye av sin formue på feilslåtte luftslott.
Det blir stadig vanskeligere å skjelne de gode prosjekter fra de dårlige nå som renten er minimal fordi verdsettingen av aksjer blir mer avhengig av gjetninger på inntjeningen langt frem i tid, jo lavere renta er.
Eiendom vil ha noe av den samme utfordringen, med den komplikasjon at vi i fjor bygde flere boliger enn folketallet økte med. Leiemarkedene er i dag svake, og intet sannhetsvitne for tesen om boligmangel i Norge.
Mange nye igangsatte kontorer, butikker og hoteller som ferdigstilles mens store deler av Norge fremdeles er nedstengt, tilsier også svak leievekst i næringseiendom.
I det lange løp vil Norges svinnende arbeidsstyrke trolig klumpe seg sammen i noen få regioner. Politikere av alle slag ser ut til å legge de store pengene i hovedstadsområdet. Eiendomsmarkedets sikreste kort.
Kronekursen blir umulig å spå. Trolig er vår relativt illikvide valuta et lett bytte for spekulantene som driver den opp og ned. Mitt stalltips fra juletider i fjor på 9,5 mot euro ved kommende årsskifte holder seg godt, da krona har en tendens til å stige under globale konjunkturoppganger.
Det er verdt å merke seg at sett med brillene fra noen få år tilbake vil selv dette være en usedvanlig svak kronekurs. I gjennomsnitt har kronekursen i europeisk regning vært om lag 8,5 i dette årtusen. Norges Banks viktigste oppgave blir nå å hindre at krona glir ned tilbake til gamle snittkurser, med stor skade for det som er igjen av vårt konkurranseutsatte næringsliv.