Penge- og finanspolitikk etter korona-pandemien

Min far jobbet med valutaspørsmål hele sitt liv. Uten at det har hjulpet på treffsikkerheten til mine valutaprognoser de siste 32 årene. Ikke noe stort nederlag. Hele tiden har jeg visst at valuta var et vanskelig spill. Med fritt flytende valutakurser i dype markeder vil de fleste modne industrilands valutaer være gjennomanalyserte.

Derfor var det befriende å høre en direktør i Norges Bank for noen år tilbake utbryte at han ikke hadde peiling på hvordan kronekursen ville utvikle seg. En ubehagelig sannhet for noen og enhver.

Av 2020 har vi lært at verdensøkonomien når som helst kan få ‘det sterkeste tilbakeslag i fredstid’, som så mange kaller korona-året 2020. En ny pandemi kan komme i morgen, ja allerede i kveld. Og ingen vet hvordan myndighetene vil takle den neste krisen.

Og ja, disse risikoene påvirker hverandre. 12. mars 2020 stengte Norge ned. Fra 1. mars til 23. i samme måned falt kronekursen med 15 prosent (målt mot den importveide i-44 indeksen). 15 prosent ned på tre uker!

I årets første uker ser det også ut til at vaksinenyheter er viktigere for valutakursene enn rente- og vekstforskjeller.

Med disse to basale sannheter i bånn – ingen vet når neste krise inntreffer, og ingen klarer å spå kronekursen – kommer det her nå noen råd til våre myndigheter. Free advice:

Reis til Tokyo, Beijing, Taipei og Seoul

Jeg har lenge etterlyst at jerntriangelet (Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet) skaffer seg et eget kompetansesenter i Nord-Øst Asia.

I årene siden Finanskrisen i 2008 har Kina alene stått for mer enn halvparten av verdens BNP-vekst. Så later det til også til å bli i år. Taiwan, Sør -Korea og Japan er alle rike og modne industrisamfunn som sammen med Kina danner verdens største industrielle økosystem. Et konfliktfylt hjørne av verden, hvor ikke bare neste storkrig, men også neste pandemi er troendes til å bryte ut. Kanskje Norge ville ha reagert raskere på korona-pandemien hvis norske eliter tilbrakte mere tid her?

Erkjenn at vi har mistet mye av vår styringsevne i pengepolitikken

Siden 2020 har renten blitt satt ned med syv prosentpoeng, mens kronekursen har falt med om lag 20 pst. En behagelig fønvind for vårt konkurranseutsatte næringsliv og for det norske boligmarkedet.

Nå som vi er i null kan imidlertid renten på 2020-tallet vanskelig gjøre så mye fra eller til. Likevel, svakt negative renter er et mulig grep neste gang konjunkturene svikter.

Valutakursen derimot bør man la gli nedover – hvis mulig. Noe av det mest interessante med 2020 var at kronekursen kunne falle så mye, uten at det utløste nye lønnskrav. Skulle kronekursen falle 10-15 prosent til blir det altså ikke nevneverdig mer lønnsinflasjon av den grunn. Et faktum som forenkler overgangen til negative renter i Norges Bank.

Finanspolitikken blir stadig mer bundet

Med rekordstor oljepengebruk i 2020 sier det seg selv at vi ikke kan øke på, slik vi har gjort frem til i dag. Oljepengebruken kan også vanskelig reduseres mye så lenge arbeidsledigheten holder seg høy, noe den ser ut til å gjøre i flere år fremover.

Uansett om politikere liker det eller ei, så skaper myndighetenes reaksjonsmønster på krisen i 2020 også en slags mal for hva folk flest tror vil skje ved neste krise. Folk har skapt seg forventninger til hvordan endringer i skatter, avgifter og kompensasjonstiltak vil se ut ved neste krise.

Skattesystemet kan imidlertid utformes slik at det er mer robust enn i dag ved en overgang til negative renter i sentralbanken. Hvis og når Norges Bank tyr til negative renter, bør eiendomsskatter få et solid løft.

Gjør nordmenn oppmerksom på at folk må ta mer ansvar selv

Nettopp fordi myndighetenes evne til å styre vår økonomiske fremtid er begrenset, må folk ta mer ansvar selv.

Man gjør befolkningen en bjørnetjeneste når man til alle tider skaper inntrykk av at myndighetene har kontroll over skjebnesvangre utviklingstrekk i samfunnet som de umulig kan styre. Folk oppmuntres til å ta for mye risiko.

Vi går inn i en tid der den enkelte MÅ ta mer ansvar for sine forpliktelser. Være mer sin egen lykkes smed og passe på å være godt forsikret. Holde seg i god fysisk og økonomisk helse.

Nordmenn må gjerne forvente seg en strålende fremtid, og disponere deretter.

Men vi har havnet i samme situasjon som våre forfedre var i før de fant olje, som våre foreldre var i før vi tok i bruk oljepenger, og som alle levende nordmenn var i for bare få år tilbake.

Vi er tilbake til en verden hvor vi har begrenset evne til å styre konjunkturene ved hjelp av penge- og finanspolitikk. Noe som må kringkastes så fort som mulig.

ROP DET UT!