Når makroøkonomer blir viruseksperter

by | 29. January 2021 | Internasjonal økonomi, Norsk økonomi

Jeg vil ikke bli medlem av en klubb som vil ha meg som medlem – Groucho Marx

Med vår kunnskap om Marx (filosofen) og Keynes som vi utbasunerer fra pidestaller i samfunnsdebatten, er det ikke til å undres over at makroøkonomer også uttaler seg skråsikkert om koronapandemiens medisinske forløp.

Men her kommer min innrømmelse, som jeg håper du kan holde for deg selv: Jeg ha’kke peiling!

Vet ikke hvor viruset kom fra (men trolig Wuhan), vet ikke hvor utbredt det er, og aner ikke hvordan det vil mutere videre. Langtidseffektene av den globale korona-pandemien er det ikke lett å se heller. Det avhenger av så mangt. For eksempel kan demokratiske lederes manglende evne til å håndtere utfordringene lede til rop om den sterke mann i fortvilte menneskemasser. Men det får bli tema i en senere blogg.

Nei, her er mitt anliggende rett å slett å vedde på hvordan BNP går, gitt at jeg ikke aner hvordan pandemien og kampen mot den, kommer til å utvikle seg.

Før årsskiftet var mitt hovedscenario at en robust oppgang i verdensøkonomien vil ta form i andre halvår i år, men først skyte fart i 2022. Nå, etter at årets første uker har gitt oss både mer smitte og flere nedstenginger enn antatt, er det naturlig å skyve på konjunkturoppgangen litt ut i tid.

Men en sitter jo her koronafast på hjemmekontor og grubler. Det jeg hører på TV er at de eldste av oss kanskje ikke bør ta de nye vaksiner. Vaksiner som ikke er godkjent for de unge; de under 16 år. Og selv om du er immun, kan du visstnok fortsatt være smittebærer. Så uansett om du er vaksinert eller ei, bør du være forsiktig i din omgang med gamle og unge.

Med andre ord vil det fremtidige samfunn hvor den aktuelle del av befolkningen er fullt vaksinert, fortsatt utgjøre en fare for sårbare grupper. For ikke å snakke om de land som er for fattige til å ta vaksinene i bruk. Her bør det være reiseforbud.

Mhm….Dette høres ikke ut til å være et verdenssamfunn som kommer tilbake til normalt gjenge igjen på en god stund. Ei heller en normal norsk hverdag a lá 2019.

Dessuten er ikke dagens basselusker de siste i rekken. Noe verre utvikler seg dypt i Amazonas skoger. Den såkalte brasilianske varianten av COVID 19 fryktes å være farligere og vanskeligere å vaksinere seg mot enn de mutasjoner vi har her til lands nå. Huttetu!

I sum er jeg derfor både blitt usikker på tidspunktet for en konjunkturoppgang, og hva slags styrke vi rimeligvis kan forvente den vil ha, når den først melder sin ankomst.

Med en tenåring i huset ønsker i hvert fall ikke jeg å ta for mange sjanser i år. Jeg skal vaksinere meg så fort det lar seg gjøre, men være varsom med hvor jeg reiser, og hvem vi besøker, helt uavhengig av hva myndighetene måtte anbefale.

En forsiktighet som vil ha makroimplikasjoner hvis et flertall av nordmenn agerer som meg. Mye taler for at oppgangen da blir senere og svakere enn ventet. Her kommer faktisk Keynes til sin rett i igjen.

Et av hans sentrale poeng var jo at folk møter ikke-kalkulerbar usikkerhet med handlingslammelse, ikke med justeringer av sin risikopeksponering i tråd med matematiske formler.

Nettopp fordi jeg ikke er en virusekspert oppfører jeg meg i tråd med Keynes sine spådommer. Og blir det mange nok av oss må myndighetene gripe inn med mer ekspansiv penge- og finanspolitikk for å sikre at vår passivitet i møte med den ukjente koronafare, ikke gir for store negative makroøkonomiske skader.

Kategorier

Siste innlegg