What did macroblogger learn in school today?

Et år ulikt noe annet nærmer seg slutten, og nyttårsprognoser skal lages. Før den tid er det imidlertid verdt å reflektere litt over hva jeg har lært av året som snart er over.

Det første er at prognoser er mer usikre enn vi trodde. COVID 19 kom overraskende, kullkastet alle prognoser, og har garantert gjort alle makroøkonomer litt mindre skråsikre på hva fremtiden vil bringe. Ingen kan vite når neste pandemi oppstår. Kanskje er det en ny en på vei allerede?

Hva prognostiserer vi nå? De fleste makroøkonomer spår nå en ganske så lys fremtid i vekstforstand, men først fra neste halvår av. Forløpet gjennom 2021 er usikkert, gitt at det er en enorm logistikkoppgave å vaksinere befolkningen mot COVID 19. En oppgave som krever godt samarbeid på tvers av landegrensene. Dette vil ta tid. Men de aller fleste makrofolk – meg inklusive – spår at verdensøkonomien er tilbake i normalt gjenge igjen om ett års tid. Kampen mot COVID 19 tegner til å gi globalt samarbeid en ny giv. Hurra!

Men et koronafritt 2022, vil gi en litt annerledes hverdag enn den vi hadde i 2019. Noen trender, som bevegelsen mot japanske rentenivåer, digitalisering og det grønne skiftet har skutt fart dette år.

Oljeprisen ser ut til å ha fått varig mén. De langsiktige prisene for Brent Blend lå på om lag 60 USD før Covid 19 slo ut i full blomst, nå er de snaue 50. Lite tyder på at de vil komme tilbake til gamle høyder. Den underliggende trendveksten i etterspørselen etter varer og tjenester i de fleste land fortsetter å falle av demografiske årsaker.

Noen næringer vokser fram, andre vil lide. Omfattende bruk av videokonferanser har nå blitt en del av de fleste kontorarbeideres hverdag, og de store konferansenes tid er forbi. Antall forretningsreisende vil forbli på et lavere nivå enn før. Det tar tid før kulturlivet kommer tilbake som før.

Rentenivåene vil forbli minimerte da politikere ikke vil klare å sende arbeidsledigheten ned til gamle nivåer. Norge vil heller ikke makte å gjenopprette full sysselsetting med det foreslåtte statsbudsjett for 2021. Vi må lære å leve med massearbeidsledighet; 5- 6 pst arbeidsledighet får vi.

Ny lærdom for makroøkonomer er at kronekursen kan falle mye uten å gi grunnlag for høyere lønnskrav. Kronekursen ser jo ut til å falle med omlag 6 pst i år, men lønnsoppgjøret ble magre 1,9 pst for året som helhet. Heller ikke i 2021 blir lønnsveksten problematisk høy.

En gradvis sterkere kronekurs vil bare gjøre våre økonomiske utfordringer tøffere. Trolig må vi ha negative renter i Norges Bank for å hindre at krona styrker seg videre.

I aksjemarkedene var det teknologiaksjer og alt som hadde glede av COVID19 som vant frem på bekostning av tradisjonell næringsvirksomhet i år. Nær sagt alle strateger venter en reversering av rollene det neste år.

– Verdiaksjer kommer tilbake! Men pytt, det sier de hvert år.

Bolig- og hyttemarkedene har tatt seg opp ettersom nordmenn etterspør mer kvadratmeter til egenbruk. En spekulativ fråde ser ut til å herje i Oslos boligmarked. Både bolig- og hyttepriser bør kunne vokse med omlag 5 pst neste år.  Mye forretningseiendom må derimot fortsatt skrives ned.

Bankene vil fortsette å tjene godt med penger, men noe mindre enn før, da det blir stadig hardere konkurranse om de gode kundene.

Men som nevnt: I ett alt er vi blitt mer forsiktige med å spå, noe som har to åpenbare konsekvenser for folk flest. Du må være mer bevisst på at det er viktig å være diversifisert i dine investeringer og mer oppmerksom på å ha rikelig tilgang til likviditet. Alt er jo så usikkert.

Det er i det hele tatt en litt mer ydmyk makroblogger som går inn i julestria i år. Men fortsatt med meningers mot, der jeg skal bruke juledagene til å raljere med distriktspolitikken, og trekke frem de mange lærdommer Norge kan ha av Japans utfordringer.

OOOps holdt på å glemme det viktigste.