Budsjettforliket: Et stort skritt i riktig retning

Min mor lærte meg at du aldri skal gjøre det beste til det godes fiende. Og dette er blitt et godt statsbudsjett (!) med justeringen i budsjettforliket 1.desember. Men mye vil ha mer, og det er fortsatt rom for forbedringer i rammene for budsjettpolitikken. Mer stimuli tåler vi etter kriseåret 2020.

Utgangspunktet for å lage et statsbudsjett for 2021 var usedvanlig vanskelig i år, da ingen kunne være helt trygg på hvordan smittesituasjonen kom til å utvikle seg mot slutten av året, og videre inn i 2021. De fleste vil nok si at utviklingen har vært verre enn ventet, noe som rettferdiggjør større stimuli enn det regjeringen opprinnelig foreslo. Økt pengebruk over de offentlige budsjetter kunne man ha tillatt seg, uten at inflasjonen ville ha utviklet seg problematisk.

I Nasjonalbudsjettet (NB 21) fra primo oktober anslo regjeringen at inflasjonen ville bli 3,5 pst neste år. Det er tre grunner til at dette nå ser altfor høyt ut. For det første har inflasjonen vært lavere i høst enn ventet av Finansdepartementet. For det andre ser husleieveksten ut til falle ned mot null. Dette er viktig nytt, all den tid husleier direkte og indirekte står for om lag en femtedel av den samlede konsumprisindeksen. Og nå altså ved at budsjettforliket senker en rekke avgifter og bompengesatser. Trolig vil prisveksten i 2021 havne på 1,5 til 2,0 pst, hvis kronekursen holder seg nær dagens nivå.

Mye lavere inflasjon enn forventet i NB 21, vil gjøre det enklere å få på plass et moderat lønnsoppgjør samt et trygdeoppgjør som ikke er altfor brutalt for pensjonistene. Lønnstagerne kan regne med om lag 2 pst i lønnsvekst neste år. Pensjonistene, som jo underreguleres i forhold til lønnsveksten, får mye mindre tap av kjøpekraft enn tidligere anslått. Alle kan trøste seg med at bolig- og hytteprisene har gått sterkere enn ventet. En rikmanns trøst, om du vil.

For arbeidsmarkedet vet jeg ikke hvor mye de 14-15 milliarder kroner ekstra som pumpes inn i økonomien av dette budsjettforliket betyr. Husholdningene vil få mye av disse pengene i form av bedret kjøpekraft, men husholdningenes sparerate er rekordhøy (så en del av midlene blir neppe brukt), privat konsum har en høy importandel (spesielt for varer) og butikkene som får glede av en liten økning i omsetningen, trenger neppe å ansette så mange nye medarbeidere av den grunn

Det blir derfor trolig behov for nye stimuli til våren. Denne gang rettet mot kommunene, og bygg- og anleggsektoren. Sektorer som kan suge til seg mye arbeidskraft.

Tilbake til min mammas visdomsord. Av koronaåret 2020 har vi lært at hennes munnhell: Det spørs ikke hvordan har det, men hvordan man tar det – fortsatt har mye for seg.

Krisen kom overraskende på oss alle. Myndigheter, arbeidsgivere og befolkningen har gjort sitt beste i en krevende stund. Det er ikke lett å vite om vi burde gjort mer.

Men penger har vi. Oljefondet eser ut i takt med at børsene er rekordsterke. Det er derfor ganske så uproblematisk i forhold til handlingsregelen å bruke 3,3 pst av oljefondet neste år.

Tenke deg det, vi ligger bare 0,3 pst over handlingsregelen selv i et kriseår for norsk økonomi! Skulle regjeringen komme på enda bedre tanker, enn disse gode som nå presenteres, er det ingen som bør klage. Norsk økonomi tåler ytterligere svekkelse av statsbudsjettet, bare pengene brukes til å få folk i arbeid.