Statsbudsjettets koronasyke anslag

Finansdepartementets anslag fra oktober ser mer og mer utdaterte for hver dag som går. Hver nye dag med smitterekorder er en ny spiker i kista for Nasjonalbudsjettets prognoser.

Så her kommer først en litt mer generell kritikk av Finansdepartementets prognosemetodikk. Deretter konkret hva som vil skje neste år, før jeg foreslår opplagte tiltak for å bedre konjunkturbildet i valgåret 2021.

Metodikken med å lage prognoser med desimaler i koronaåret 2020 tror jeg er feil spor. Prøv heller scenariobygging. Revidert Nasjonalbudsjett var et halvhjertet forsøk på å gjøre nettopp det. Men altså i selve Nasjonalbudsjettet er vi tilbake til prognoser med desimaler.

Lag to scenario. Min lille hjerne klarer ikke flere. Ett med små koronaplager, og ett med store. Det er ikke nok å si noe om vaksine eller ei, fordi det kritiske er om folk neste år vil vende tilbake til en hverdag alá 2019 med konserter, restaurantbesøk og arbeidsliv som normalt. Et scenario som ser stadig mindre sannsynlig ut.

Alternativscenarioet er det vi bør planlegge for:

Ett hvor økonomien vil plages av koronasmitte, frykt for smitte og angst for fremtiden.

Jeg vet ikke hva dette blir av økonomisk vekst for neste år, men vi havner nok et eller annet sted mellom pluss to og minus to prosent for BNP fastlands-Norge, alt avhengig av hvor store koronatilpasninger samfunnet tar. Langt under de 4.4 pst som Nasjonalbudsjettet spår.

Hvordan ligger vi an nå i høst? Detaljomsetningen i september var svakt opp fra månedene før og holder vi dette nivået ut året vil ha en vekst på gode 5 pst i år, med et svært usikkert 2021 i sikte. Tross alt det blir reallønnsnedgang neste år, for folk flest. Kraftig nedgang – minus 2 prosent – for pensjonistene. Så all vekst i konsumet må komme i form av reduserte sparerater. Og vil folk virkelig kutte sparingen kraftig hvis de fremdeles frykter korona?

Tjenestekonsumet kan likeledes plages av at det fortsatt er for tidlig for at folk kan gå på restaurant, barer, fotballkamper, konserter, teater, svømmehaller, Leos lekeland mv. Selv er jeg født sofagris, og når jeg slår opp i VG om morgenen til nyheter om nye smitterekorder, er det bare å sette på litt ekstra kaffe, fyre opp i peisen, og beklage til min kone at nei og nei, dessverre kan jeg ikke bli med på shopping i dag.

Med andre ord vil det ikke føles ut som en krise om unormalt mange nordmenn gjør i 2021 det de har gjort altfor mye av i år, nemlig å spise og drikke foran TV-en, fremfor å utsette seg for smitterisiko ved å gå ut om kveldene.

Men krise for noen blir det av denne passive livsstil. Dagens leder i Finansavisen er treffende.

Derfor er det ganske opplagt at statsbudsjettet bør blir langt, langt mer ekspansivt enn det opprinnelige forslag var. I løpet av oktober har man klart å øke bevilgningene med snaue 10 mrd kroner. Hvorav det meste, 7,3 milliarder har gått til kommunene. Likevel er det grunn til å frykte at dette blir altfor spett, gitt at den grunnleggende optimismen om pandemiens forløp som ligger innbakt i budsjettets prognoser, nå ser ut til å slå feil.

Allerede nå tror jeg man kan droppe reiselivsmomsen for neste år (4 mrd kroner) og senke arbeidsgiveravgiften med ett prosentpoeng (om lag 20 mrd kroner). Skulle jeg foreslå noe ekstra måtte det være å gi et engangshopp i barnetrygden. Våre hardt prøvede pensjonister får trøste seg med at verdien av deres eiendommer og aksjer har steget i verdi i år.

I år har kronekursen svekket seg med 10 pst, noe som har gitt et hopp i prisen på alle importerte varer og tjenester. Barnefamiliene kan ikke sette seg ned som femtiårige gubber foran TV hele dagen og drikke kaffe. De må ut, handle, reise og sporte. Aktiviteter som er blitt langt dyrere.  1000 kroner i måneden ekstra så lenge koronapandemien rir landet burde være innafor. Mer kan gjøres ut hvis den vanvittige sløsingen med statlige midler i utlandet og til nytt regjeringskvartal stoppes.

Det er ikke lett å vite hvordan verden blir etter korona kom til gamlelandet. Vi er bare åtte måneder inn i krisen. Nye oppfinnelser, levemåter og karrieremuligheter vil komme. Vi får bare planlegge for det mest sannsynlig scenario, og tilpasse finanspolitikken deretter. Og akkurat nå ser det ut til at Finansdepartementets finkornede prognoser fra oktober har en veldig, veldig lav sannsynlighet for å slå til. Og det selv med de tilleggsbevilgningene som har kommet til i ettertid!