Nasjonalbudsjettet 2021: Overoptimisme gir et for stramt økonomisk opplegg

Statsbudsjettet for 2021 kommer på et tidspunkt hvor det er vanskelig å vurdere styrken i norsk økonomi. Et halvt år etter at pandemien slo inn over kongeriket er det fortsatt svært så usikkert når man får på plass både en vaksine og enkle medisiner, tenk piller, som kan tas i bruk i behandlingen av COVID 19.

Stilisert kunne en tenke seg at det mest fornuftige for regjeringen ville være å legge frem to budsjetter. Ett hvor medisinene er plass, og ett hvor de ikke blir allment tilgjengelig før tidligst i 2022.

Siden vi vet ganske mye om hvordan korona rammer økonomien kunne man hjulpet de utsatte sektorene allerede nå i dette budsjett:

Alternativ 1: med COVID 19 medisiner i sikte ved juletider: En normalisering av reislivsmomsen

Alternativ 2: uten COVID 19 medisiner: FRITAK FOR REISELIVSMOMS I HELE 2021

Regjeringen har åpenbart valgt en løsning hvor man implisitt satser på at vaksine er på plass i løpet av neste år, men uten noe klart budsjettalternativ hvis så ikke skulle skje.

Men selv om man legger til grunn at alt går bra, er dette budsjettet ganske så stramt. Man satser på et opplegg hvor sysselsettingsnivået i januar 2020 først gjenvinnes i 2023. Er ikke dette vel beskjedent?

Sysselsettingen nådde en topp i januar i år på 2 749 000 (sesongjustert). De siste tall er for juli : 2 688 000 personer. Et fall på historiske 2,2 pst. Nå som julebordsesongen er avlyst i det meste av Norge er det ganske så heroisk å spå at sysselsettingen skulle sprette tilbake med det første.

Den overveldende fare er faktisk at det går en del verre enn regjeringen spår, selv med COVID 19 medisiner på plass.

Av anslagene er det særlig bedriftene sine investeringer som ser svært så optimsitiske ut. Hvorfor skal bedrifter neste år øke sine investeringer markert etter at de i år har slitt med voldsom overkapasitet og svak lønnsomhet?

Mye vil trolig avhenge av utviklingen av verdensøkonomien. Også her kunne en tenke seg at Finansdepartementet lagde to scenarier. Den bedringen i verdensøkonomien som er lagt til grunn i dette budsjett, er beroende på at Vest-Europa og Nord-Amerika får et bedre grep om smitteutviklingen enn de har i dag. Hvis ikke dette scenario slår til, kunne en tenke seg at arbeidsgiveravgiften ble redusert med ett prosentpoeng for alle bedrifter i 2021. Eller et eller annet enkelt, ubyråkratisk forslag til stimuli – hvis veksten i hos våre handelspartnere skulle svikte.

Fordelingsprofilen og skattepolitikken skal jeg la ligge, annet enn å påpeke at hvis det var noe år en enkelt kunne rettferdiggjøre en markert skatteskjerpelse av boliger så er det i 2021. Det etter at boligverdiene har steget markert. Proveny som kunne brukes til å heve minstefradraget, og bedre kommuneøkonomien.

En åpenbar fare for 2021 er at kommunene må innskrenke sysselsettingen og kutte kraftig i investeringene som følge av nedgang i skatteinntekter i 2020.

I sitt budsjettarbeid kan en konkludere med at regjeringen satser nokså friskt på at vi får et oppsving som de færreste av oss ville veddet farsarven på at kommer. Selv med et slikt oppsving vil sysselsettingen ikke komme tilbake til samme nivå som ved inngangen av i år før tidligst i 2023.

Regjeringen tar en helt unødig risiko for et nytt tilbakeslag ved å kjøre et såpass stramt budsjettopplegg som de her gjør. En kan godt bruke 20-40 milliarder mer uten at noen stor uopprettelig skade skjer i det norske samfunn.

Her er mine råd: Utenom å det å hjelpe reiselivsnæringen, heve minstefradraget og styrke kommuneøkonomien er det viktig å satse på nye investeringer all den tid undertegnede har liten tro på omslag til det positive i bedriftene sin investeringsvilje (hvor har de det fra?).

I den norske fauna spiller jeg samme rolle som den amerikanske sentralbanksjefen gjør i sin frenetiske forsøk på å få politikere til å bruke mer penger. Jeg gjør hans ord til mine:

«Too little support would lead to a weak recovery, creating unnecessary hardship for households and businesses,» Powell said in a speech delivered to an economic conference. A too-slow recovery would also exacerbate existing inequalities, Powell said, which would be «tragic.»