Så de fikk til slutt lov til å synge!
Etter mye om og men ble Last Night of the Proms avholdt i helgen, uten publikum, men med de patriotiske tekstene fra imperiets velmaktsdager i god behold.
Rule, Britannia! Britannia, rule the waves!
Britons never, never, never shall be slaves.
Men hallen var tom, og det som engang var et imperium som kunne feire seg selv med pomp og prakt er i dag en middelstor økonomi, med et rituale som er blitt en del av vår globale underholdningsindustri. Hvor noe av moroa er å se lutfattige briter stå med en øl i hånda og rope ut hvor stolte de er av seg selv.
Litt komikveld. Det Store Britannia blir jo litt stadig litt mindre. Et land som er blant de hardest rammede av COVID 19 pandemien med et fall i BNP i år på 10-15 pst. Fra og med i dag er det forbud mot ansamlinger på mer enn seks personer, i et desperat forsøk på å få kontroll over pandemiens andre bølge.
Men troen på briter som det utvalgte herrefolk har andre dystrere sider. Churchill var kanskje den vestlige sivilisasjonens redningsmann, men han var også erklært rasist og mente at mennesker av andre raser, burde la seg styre av hvite briter. I India ansees han for å være en krigsforbryter som har hovedansvaret for at opptil 3 millioner kvinner og barn døde av sult og sykdom under krigen.
Boris Johnson skrev i sin tid som journalist lengselsfylt om hvor bra det var i Afrika da britene styrte store deler av kontinentet. Og denne uke tar han nye skritt i retning av å kreve et slags særstatus for briter, ved å renonsere på avtalen han selv inngikk i fjor for handel mellom EU og Nord-Irland. Denne uke lanseres det en ny lov som har forrang over den internasjonale avtale Storbritannia fremforhandlet med EU.
Britene har tilsynelatende stadig mindre økonomisk rasjonale i sine planer. Før denne nye loven kom opp dreide de gjenstående tvistene med EU, seg om fisk og mulighetene for å kunne gi statsstøtte til utvalgte næringer og bedrifter. Fiskeriene er en økonomisk ubetydelig sektor for britene og mulighetene for statsstøtte er som regel bare muligheten for å gjøre skade på økonomien med kostnad for skattebetalerne på kjøpet.
Så er det noe økonomisk rasjonale bak Brexit, og det å gjøre bruddet med EU størst mulig?
Vel, ikke så jeg noe økonomisk fornuft i prosjektet før jeg deltok på en konferanse i London for et par år siden, som ga hele strategien en nesten genial begrunnelse.
På denne konferansen, var det mange foredrag og paneldebatter om Storbritannias fremtid. En dreide seg om EU, en annen om skotsk uavhengighet. En tredje om Nord-Irlands skjebne. Og da slo det meg at kanskje var det for den engelske arbeider noe fornuft i det å gå ut av EU for å slippe å betale regninger til Brussels.
Brexit kan resultere i at Skottland river seg løs, uten mulighet til å få mere subsidier fra engelskmann. Hvilket igjen kan lede til gjenforening av Irland, med reduserte engelske utlegg til Belfast. Og når Storbritannia, er blitt Mini-Britannia, er det ingen grunn til å opprettholde enorme forsvarsutgifter til atomvåpen, og kriger i fjerne himmelstrøk.
Mini-Britannia er en langt billigere løsning enn Storbritannia for den hardt prøvede engelske skattebetaler. Og minner om imperiets velmaktsdager blir plassert der de hører hjemme, i en boks på loftet.
Så hvem vet, kanskje er det best at det går som går?
Storbritannia ryker ut av EU i vanære etter å ha vedtatt nye lover som ødelegger landets gode navn og rykte. At Skottland og Nord Irlands forsvinner ut av Storbritannia og inn i EU, og at det det nye Mini-Brittannia bare klarer seg med England, eller England & Wales.
Om noen år kan det da også tenkes at nye generasjoner engelskmenn vil trives bedre i EU, uten bagasjen fra imperiets dager.
Imperiet er ferdig. Takk og ris for det. Men for all del, det ga oss mye god musikk