Grubling i forkant av en investeringsnedgang

  • Hmmm – hva KAN skje?

Etter at økonomien ble delvis nedstengt etter 12 mars har de fleste av oss makroøkonomer hatt problemer med å lage gode prognoser for norsk økonomi. Usikkerheten har vært for stor, både med hensyn på hvordan viruset ville utvikle seg, hvordan folk ville håndtere krisen , og hvor effektive myndighetenes tiltak for å avhjelpe den akutte krise vil vise seg å være.

Men nå er vi på vei mot sikrere ben å stå på. Regjeringens første krisepakker, som skulle berge inntektene til de som ble hardest rammet av krisen, er vedtatt. Detaljhandelen går bedre enn ventet.

I dag lærte vi også mye om investeringsbildet. Vi fikk vi en troverdig investeringstelling for de fleste vareproduserende næringer. En telling som tilsier at investeringsaktiviteten bare vil vise et beskjedent fall i år.

Den store nedgangen kommer imidlertid til neste år. I så fall vil BNP prognosene måtte oppjusteres for inneværende år, mens 2021 ser verre ut enn det folk flest tidligere hadde håpet på.

På mange måter kan en si at utfordringene for myndighetene blir vanskeligere. I år dreier motkonjunkturpolitikk seg om å gi kontanter til de som direkte rammes av kampen mot korona. Til neste år er det nye byggeprosjekter og investeringer som må til for å stabilisere konjunkturene.

Hvor mye pæng snakker vi om?

Mens vi i 2019 hadde 259 milliarder kroner i samlede investeringer i olje/gass/industri/bergverk, ligger vi an til å havne på i underkant av 200 mrd kroner i 2021. En volumnedgang på om lag 20 pst. Litt i år, mye nedgang neste år.

Boliginvesteringene som var på om lag 200 mrd kroner i 2016-2017, har lenge vært på vikende front, men vil nå straffes av manglende salg av nye prosjekter. Trolig vil vi havne på omlag 150 mrd kroner i samlede årlige boliginvesteringer i løpet av 2021-2022.

Dette er helt motsatt av hva som skjedde siste gang oljeinvesteringene falt i 2014-2015. Da var boliginvesteringene på vei opp, og kunne dempe effekten av nedturen til oljebransjen. Til neste år skal begge næringers investeringer gå ned anslagsvis samlet 15 pst, eller samlet 70 mrd kroner, motsvarende gode 2 pst av Fastlands-Norges BNP.

Det er grunn til å frykte at også andre næringer følger etter, litt avhengig av hva slags mottiltak som foreslås.

I disse dager forhandles det om en krisepakke til oljenæringen. Hvis ikke nyboligsalget bedrer seg snart, må vi regne med at boligprodusentene trenger noe lignende før jul.     

Store skattepakker foreslås, men det er egentlig en dyr og dårlig måte å løse et akutt problem på. Bedre er det å bare kjøpe ut de største oljeprosjektene ved at staten overtar dem til den anslåtte markedsverdi disse har i dag. Da får vi bygget ut felt som er ferdigprosjekterte. Ingen varig løsning for oljebransjen, men en bro over til en fremtid hvor bransjen samlet skal være en del slankere enn den er i dag.

Samme prinsipp burde vi ha for boligbyggerne når deres tid kommer. Kjøp ut boliger til noe man anslår er nær byggekostnad fra kriserammede boligprodusenter. Selg dem så videre boligene til unge, innvandrere og fattige.

Altfor mye tid og krefter brukes på å tilpasse skattesystemet til små og store kriser. Slik vi jobber i dag er det ikke mulig å vite hvordan skattesystemet vil se ut i 2030, etter de neste rundene med oppturer og kriser treffer Norge.

-Hmmm, hva KAN skje?

Ja, det spør jeg meg nok meg selv også i januar neste år. I norsk økonomi er intet stabilt.