Boligprisene i mai: et marked for de attraktive

by | 05. June 2020 | Eiendom

-Aaah minnene om en lykkelig barndom strømmer på. Som ved uttak til kanonball i gymtimen i 4. klasse. Den gang vi sto langs veggen, der hvor de beste ble tatt ut først, og Jan L Andreassen helt til slutt. Fikk meg til å føle meg som en leilighet i første etasje med utedass på gangen. Det rett før jeg fikk en ball i trynet!

Boligprisene i mai gjorde et uventet byks i mai, om enn på et mer selektivt grunnlag enn før. Nordmenn har vel begynt å vende seg til en ny hverdag med smittefare, sosial distansering og færre utenlandsturer enn før.

Nettopp det at folk belager seg på å være mer hjemme i fremtiden kan være et godt tegn for videre prisvekst for hyggelige boligområder folk kan trives i. Ikke fulgt så godt nytt for boligmarkedets b-varer. Boligmarkedet er selektivt – enn så lenge.

I mai steg prisene med 1,9 pst fra måneden før. Årsveksten ble 2,5 pst, noe som i dag også ser ut til å være et godt anslag året 2020 som helhet. Gitt at vi nesten er halvveis i året, skal det mye til for at boligprisene ikke vil vise stigning for året som helhet, når fasiten gjøres opp ved det kommende årsskiftet.

Oppgangen i mai var bredt basert geografisk, med oppgang på 1-3 pst i alle delområder. Men som nevnt er markedet enn så lenge selektivt. Det på flere mål:

  • Det er lagt ut ca 5 pst færre boliger i år enn i fjor. En gåte gitt at vi siden 2017 har hatt en regelrett byggeboom av boliger i mye av kongeriket.
  • Selv med redusert utbud, er liggetiden for usolgte boliger usedvanlig høy, 43 dager. Det klart høyeste nivå vi har sett for en mai-måned de siste fem år.
  • Nyboligsalget, som ikke omtales i Eiendom-Norges rapport, men som jo er en del av helheten, er langt svakere enn normalt. -Katastrofal, kaller Boligprodusentene utvikling.

Så boligprisene i mai forteller egentlig ganske mange historier om tilstandene til våre boligmarkeder. Mitt forsøk på en oppsummering av mai-tallene:

Attraktive boliger, ble kjøpt av arbeidsmarkedets mest attraktive deltagere, til Norgeshistoriens mest attraktive rentebetingelser.

Og sånn tror jeg det vil fortsette å være. Ikke alle har glede av en stabil jobb. De kan heller ikke låne så mye som de av oss som er så heldige å ha full stilling. De med løsere eller ingen tilknytning til arbeidslivet får heller ikke tak i boligmarkedets beste lånebetingelser.

Konklusjon: boligmarkedet vil forbli selektivt.

Men jeg kan ta feil. Muligens er mai-tallene forvarselet på at en bredere oppgang i markedet, hvor de mest attraktive objektene er bare fortroppen i en bred oppgang som kan vare en stund til. Tross alt har de fleste fått noe lavere renter på sine boliglån. Politikerne har vært flinke og rause med å kompensere folk for årets inntektstap som følge av korona. Kronekursen er behagelig svak for vårt konkurranseutsatt næringsliv.

Men nei, jeg har aldri trodd at korona-pandemien var ‘den største krise’ eller noe lignende, i norsk historie, selv om BNP-veksten for 13. mars, dagen etter at Erna stengte ned Norge, sikkert var minus 30-40 pst i årlig rate.

Nei, vi må heller tenke på korona-pandemien som et sjokk som både avslører en del sårbarheter i vestlige økonomier, og som fremskynder ny teknologisk utvikling.

Vi har vel alle gjort store fremskritt i å bli mer digitale i løpet av de siste ukene. Folk som har lært seg å jobbe, handle og søke konsultasjoner over nettet, vil neppe gå tilbake til sin gamle hverdag igjen. Neppe reise så mye i fremmede himmelstrøk (eller til Sverige) som før.

Selv har jeg tro på at litt større boliger i randsonen av de store byene blir vinnerne i tiden fremover. Mer usikre er jeg på om etterspørselen etter luksusleiligheter i høyhus, nær trafikale knutepunkt vil fortsette å være like etterspurte som før. Korona-vennlige boliger vil trolig lide lenge.

Nei, de oversette sjuskete boligene har jeg tro på. Men så er jeg også svak for denne filmen.

Kategorier

Siste innlegg