Veien til negative renter

by | 23. May 2020 | Internasjonal økonomi, Renter og valuta

Ofte benker familien seg rundt TV-en for å se Donna, Michael og de andre karakterene i en TV-serie satt til de turbulente 70-årene. ‘That 70’s Show’ gikk i utrolige 200 episoder.

På 1970-tallet kom også Leif Johansens Offentlig Økonomikk, en lærebok om styring av økonomien gjennom statsfinansene, som ble oversatt til mange språk. En arv fra John Maynard Keynes og hans disipler, som med erfaringene fra 30-tallet, hadde mer tro på aktiv finanspolitikk enn rentevåpenet for å justere farten i økonomien.

Men på 70-tallet vokste det også frem en motrevolusjon, Chicago School of Economics, med Milton Friedman som hærfører. Friedman var kanskje den mest innflytelsesrike makroøkonom i etterkrigsårene, og fungerte som rådgiver (eller inspirasjonskilde) for de fleste konservative regjeringer på 1980-tallet. 

Privatisering, lave skatter, fri handel, knusing av fagforeninger og bruk av rentevåpenet i konjunkturstyring var den foretrukne kur for de fleste samfunnsøkonomiske problemer. Vekk med 70-tallets intervensjonspolitikk og fokus på offentlig økonomikk. LJ (som boka til Leif Johansen kjærlig kalles) gikk i bøtta.

Men økonomisk teori går åpenbart i sykler. Hører du på dette klippet fra en av toppene i IMF, fra mai 2020, er det rett ut av LJ. Renten er minimert, har gjort sitt, kan aldri gjøre noe mer hverken godt eller vondt. Alt dreier seg om finanspolitikk. Det Internasjonale Pengefond, IMF, sies av spøkefugler nå å være en forkortelse for It’s Mostly Fiscal. 

Men renten må trolig videre ned. Saken er den at de fleste vestlige land har statlige budsjettunderskudd som er helt ute av kontroll. Det før regjeringene skal sette i gang enorme låneopptak for å takle de økonomiske skadene som korona-viruset, og kampen mot den, har påført oss alle.     

Så her kommer en dristig spådom. Både USA og Storbritannia kommer til å la rentene bli negative. Akkurat hvor dypt er usikkert.

Hovedforskjellen mellom 1970-tallet og verden av i dag, er at vi den gang strevde med å kontrollere inflasjon, mens vi nå forsøker å hindre almen deflasjon.

Forskjellen betyr at vi nå må ha klart negative nominelle renter hvis økonomien skulle trenge en periode med negative realrenter for å få i gang den økonomiske veksten. Og det er nettopp i tider som nå med høy arbeidsledighet og sterk gjeldsetting i den offentlige sektor at det er fristende å forøke seg med negative realrenter, slik at den effektive gjeldsbyrde blir redusert, og investeringslysten og forbruket kan øke.

Manglende evne til å devaluere legger et ytterligere press på renten. På 1970-tallet var det mange som forsøkte å devaluere seg ut av problemene, med blandet suksess. Men inflasjon fikk de!

Nå er imidlertid priser og lønninger på vei ned. De fleste større valutaene flyter fritt, så det å devaluere lar seg ikke gjøre.

For Storbritannia blir behovet for negative renter større, desto verre utfallet av BREXIT blir.

For USA blir det bare den naturlige vei å gå. Store amerikanske budsjettunderskudd, gir behov for rentekutt, som gir mulighet til enda større underskudd osv.  

Derfor peker det seg ut en økende mulighet for negative renter i stadig flere land. Norge kommer etter hvis kronekursen skulle bli for sterk.

Det er ikke tilfeldig at Storbritannia peker seg ut som neste kandidat, til å ta i bruk negative renter. Markedene priser inn at så vil skje allerede mot slutten av året. Britene er allerede midt i den verste økonomiske krisen landet har stått i siden krigen, det før BREXIT.

Så der har du en sannsynlig vei til negative renter. De kommer i land som i utgangspunktet sliter økonomisk, uten inflasjon av betydning, uten evne til å devaluere, men med feilslått økonomisk politikk.

Vet ikke helt hvordan det kommer til å gå, Har ca 150 episoder igjen av ‘That 70’ Show’. Det som er sikkert at vestlige økonomier er inne i ond spiral, hvor det ene tar det andre, og hvor rentene vil bli stadig mer negative, desto verre det skulle gå.

Kategorier

Siste innlegg