Rambo vs Wolf Warrior

  • Aaah, you Norwegians, you all look like American movie stars. Like you Jan, you look just like Rambo! Sa den unge, søte kinesiske guiden til vår reisegruppe en høstdag i 1988.

Har levd lenge på den!

Rambo-filmene som ble lansert samtidig med Ronald Reagans militære storsatsinger fanget tidsånden i datidens USA. Noen vil si at filmene, ofte med onde asiatiske fiender, som John Rambo måtte nedkjempe, fyrte opp under amerikanernes appetitt på krigseventyr i fremmede himmelstrøk.

I dag har kineserne en lignende filmhelt – Wolf Warrior; Leng Feng. En actionhelt som bryter reglene for å hjelpe sitt hjemland til seier over vestlige agenter.

Ser det kjent ut?

Kina avslutter i dag sin nasjonale folkekongress (to kongresser samtidig) hvor delegatene har lagt strategier for Kina det kommende år.

Bakteppet er dystert. Økonomien er sterkt preget av korona-utbruddet og kampen mot denne. I dag tør ikke kinesiske økonomer spå BNP-veksten for inneværende år. Og når du ikke vet hvor du avslutter året, er det ikke mulig å lage troverdige prognoser for 2021 heller.

I senere år har de fleste av mine kollegaer undervurdert hvor betydningsfull Kinas BNP vekst har vært for verdens økonomien. Selv med overgang til de minimerte renters politikk, og sterk økning i amerikanske statlige budsjettunderskudd, sto Kina (direkte og indirekte) for om lag halvparten av veksten i verdensøkonomi i årene 2009-2019. Intet er viktigere for råvareprisene enn hvordan Kinas økonomi utvikler seg.

Da er det dårlig nytt at Folkekongressen har gitt opp vekstmålene.

Arbeidsledigheten antas å ha steget 30-40 millioner mennesker i år, men skal kun avhjelpes med program for å skape 9 millioner nye jobber. Hovedsakelig i tjenesteytende næringer.

I motsetning til i 2009 da voldsomme finanspolitiske stimuli og sterk gjeldsvekst reddet både Kina og verdensøkonomien, er det ingen store stimuli på gang nå. Noe økte offentlige underskudd, litt mer gjeld, gradvis lavere renter og bittelitt svakere valutakurs er hva vi har i vente.

Gitt at yrkesbefolkningen nå faller raskt (minus 5 millioner i året) tyder alt på at vi er forbi Peak China. Aldri mer vil kinesisk vekst dra resten av verdensøkonomien slik den gjorde før.

Alle bekymringene vi leser om i disse dager:

  • Flytting av medisinsk produksjon ut av Kina
  • Høyere konfliktnivå i Hong Kong
  • Økte spenninger vis a vis Taiwan
  • Nye og tøffere provokasjoner i Sør-Kina havet

…………………………. leder til å forverre vektutsiktene for kinesisk økonomi ytterligere.

Mannen i Beijings gater er fanget i en tidsånd hvor utlendinger holder det stolte kinesiske folk nede. Politikerne kan ikke love noen rask bedring i økonomien, men i mangel av dette, loves det en gjenreisning av Kinas ære.

Dette er en tid hvor kinesiske diplomater læres opp til sen sanne tro. Troen på at resten av verden utnytter Kina (samme offerrolle som Trump liker å spille). De kalles ‘wolf warrior diplomats’, lært opp til å fornærme og skjelle ut sine utenlandske kollegaer. Noe norske diplomater trolig også blir utsatt for.

Vi får bare håpe at denne nye kalde krig ikke går en kule varmt, bokstavelig talt. Det vi vet er at handel, investeringer og turisme vil lide.

Uansett vil de økte spenningsnivåene mellom stormaktene legge en demper på veksten i verdenshandelen i år og neste år. Den nye normal verdensøkonomien før eller siden skal vende tilbake til, ligner stadig mindre på hvordan verden så ut ved inngangen til året.

Norsk økonomi rammes i hovedsak ved at vår olje, industri og mange av våre shippingaktiviteter vil ha problemer med å nå høykonjunktur igjen.

Det er mot innenlandske næringer vi må skjele til for fornyet vekst. Og gitt at privat sektor skal strupe investeringene sine i tiden fremover, trenger vi politikere som får vedtatt nye store infrastrukturprosjekter. Og det raskt!

Uten store offentlige prosjekter, støtte til privat byggeaktivitet, og rause budsjett for kommuner, vil norsk økonomi slite unødig i mange år fremover.