–Det er ikke lett for et fritt samfunn å forberede seg for krig.
JM Keynes, 1940
Det er enklere med tvang, enn med oppmuntringer og insentiver når krig skal føres, eller smitte stoppes. Og samfunnene som gikk inn i Andre Verdenskrig ble forandret for alltid av krigen og dens etterdønninger.
Pandemier er ikke krig, men krever en lignende nasjonal samling. Trolig vil vi også måtte leve med sterkere restriksjoner på vår frihet, enn før. Forbud mot å reise til smittefarlige land, pålegg om god håndhygiene, munnbind og fornuftig avstand til folk. Trusselen fra korona er jo evigvarende.
Årets pandemi avslører også sårbarheter og skavanker i ulike land, og i internasjonale forhold. Sårbarheter og skavanker som peker i retning av at vi står foran store forandringer internasjonalt som følge av korona-pandemien.
Her er noen implikasjoner:
Ad selve kampen mot pandemier:
USA og andre land med et fritt helsesystem, bør merke seg at det hjelper lite å ha fantastiske løsninger for 70 pst av befolkningen hvis de heldige må omgås smittefarlige folk med viruser som det ikke finnes gode vaksiner, eller enkle behandlinger mot.
Kina bør merke seg ulempene ved å ha et system som straffer budbringere av dårlige nyheter, med stor fare for at nye utbrudd av epidemier dekkes over. Både i krig og ved epidemier er sannhet det første offer.
Vi er alle tjent med et sterkt internasjonalt samarbeid for å bekjempe pandemier. Et slags helse – NATO er påkrevet. Alternativt, og kanskje enda bedre, er et opprustet WHO med større makt enn det har i dag.
Internasjonal handel og reiseaktivitet må begrenses. De fleste større land vil i fremtiden ønske å ha mer av de kritiske varer og tjenester produsert i hjemlandet. Migrasjoner vil dempes, noe som også rammer nordmenns reisebehov. Det vil komme stadig flere begrensninger på mulighetene for internasjonale oppkjøp og fusjoner i næringer som politikere vurderer å være samfunnskritiske.
Storpolitiske virkninger av pandemien:
Euro-samarbeidet må styrkes hvis landene skal henge sammen i fremtiden. Meldinger om at helseutstyr som er kjøpt og betalt blir stoppet på landegrensene (Frankrike), at lånekostnader skyter i været for sårbare land som rammes hardt (Italia), og hele Brexit-avtalen, må endres. Britene burde i det hele tatt nå har lært hvor tåpelig Brexit er. Det europeiske land som er hardest rammet av korona, med over 40 000 døde, skal nå satse på et liv utenfor unionen, helt mutters alene. Hovmod står for kollaps!
Kinas leniniststyre, hvor hensynsløshet er en dyd mot all kritikk og opposisjon, har vist seg å være uegnet i situasjoner hvor du ønsker å frem mest mulig informasjon om pandemier til Beijings makthavere. Men vil de lære? Lite tyder på at vi får en politisk oppmykning i Kina med det første, men misnøyen med det jernharde styret til Xi Jinping vil øke..
OPEC-samarbeidet vil neppe overleve i dagens form. Bare tenk. Selv med tap av Irans produksjon (-2,5 millioner fat per dag), av Venezuelas ( -1) og Libyas produksjon (-1) har OPEC problemer med å få oljeprisen opp på 40 USD per fat. Mange regimer, inklusive, Irak, Iran og Saudi Arabia står i fare for å kollapse med dagens oljepris. De trenger langt høyere oljepriser for å unngå statsfinansielle problemer. Sterk nedgang i levestandard, med sosial uro, er i vente i mange oljeproduserende land.
Blir det en ny PAX korona, eller et kaotisk ti-år i vente?
Etter første verdenskrig forsøkte den amerikanske president Woodrow Wilson å reise en ny verdensorden med League of Nations som maktsentrum, men møtte på sterk motstand både hjemme og ute. Verden var den gang ikke klar for å bli dominert av den fremvoksende amerikanske kjempen. Amerikanerne selv var ukomfortabel med rollen som verdenspoliti.
Etter andre verdenskrig, var det ingen tvil. USA med over halvparten av verdens BNP, det eneste land med atomvåpen, og verdens største gullreserver, satte betingelsene for den nye fred i den frie verden.
Ikke godt å si hvordan det skal gå på 2020 tallet. Vi får håpe at ikke dette århundre skal ligne på det forrige med store samarbeidsproblemer, tidvise kriser på 2020- og 2030-tallet, før en ny storkrig bryter ut i 2040. En såkalt ‘hard Brexit’ står som en mulig ny europeisk tragedie fra og med neste år.
Men det er håp. Trolig vinner demokratenes presidentkandidat, Joseph Biden, frem i høst. Forhåpentligvis svekkes Xi Jinpings leninistiske fløy, samtidig som britene dropper Brexit.
Det er i hvert fall lov å håpe.