8. Partynomics – hvordan pandemien endrer oss

Er det ikke merkelig hvordan et sjokk kan forandre hvordan man ser på historien? Sovjet Unionens fall i 1989 bidro til å skrive om historiebøkene. Fra å behandle kommunismen med stor respekt til å konkludere litt nedlatende, ja, ja, det var jo dømt til å feile.

På samme måte vil koronas-pandemien endre vårt syn på verdensøkonomien og dens unødige globalisering. Det var jo langt farligere å reise og feste verden rundt enn vi ante.

Troen på ‘normal’ økonomisk vekst og inflasjon ble ødelagt av koronasviruset. BNP i Europa i år er jo knapt nok høyere enn det den var i 2007. Inflasjonen har vært marginal i disse år, det til tross for at rentene har vært historisk lave.

Hovedpoenget i Nicholas Talebs bok Den Sorte Svanen, er ikke at det kan komme en ‘sort svane’, (en lite sannsynlig, sterkt virkningsfull, hendelse). Nei, det er at fremtiden er uforutsigbar. Vi bare lurer oss selv til å tro at den er kontrollerbar ved hjelp av prognoser, inflasjonsmål og annen ønsketenking. Fooled by randomness.

Tidligere pandemier, som spanskesyken i 1918, har gitt regimeendringer både her og der. I vår tid er det potensiale for store endringer i regimer i Midt-Østen. Regimer som har vært bygd på høye oljeinntekter. Oljeinntekter som neppe kommer tilbake til de nivåer man tidligere har kunnet leve godt av.

Håndteringen av pandemien har også skapt mye vondt blod mellom landene som deler Euro. Fortsatt nekter nord-europeere å spleise på regninger med sine brødre og søstre i syd.

Men korona utbruddet har også positive effekter. Klimakrisen burde fått alle verdens folkeslag til å komme sammen og videreutvikle Paris-avtalen. Det lot seg ikke gjøre i det som er en epoke hvor nasjonalisme har fått en renneseanse. Nå som korona-viruset rammer vidt og bredt er det kanskje håp om en ny verdensorden med forbrødring mellom folkeslagene?

Oljesamarbeidet har i hvert fall fått en ny global dimensjon, nå som alle, også USA, ser seg tjent med et sterkt OPEC.

Gjeldsbergene vokser, alle er blitt som Japan.

Rentene kommer aldri opp igjen, men nettopp fordi de er nær null i alle de store økonomier blir det heller ingen stor ustabilitet i valutamarkedene.

Før eller siden skal vi tilbake til full sysselsetting i de fleste land. Høres utrolig ut når mer enn 10 pst av den amerikanske arbeidsstokken har mistet jobben den siste måned, men slik fungerer markedsøkonomier.

Trolig vil det ta lenger tid enn ventet. Jeg skulle gjette på at noen politikere vil stille spørsmålet om folk skal få lov til å reise på fest og fyll i verdens kriker og kroker, på cruisebåter og i Alpene, med fare for at samfunnet skal stenges ned til en prislapp på flere hundre milliarder kroner.

Lurer på hva innbyggerne i Gildeskål, Beiarn, Værøy og Røst, samt andre smittefrie kommuner, vil si om livsstilen til sine landsmenn, som har kostet også disse innbyggerne så dyrt?

Også vurderingene av norsk økonomi vil endres av koronas-pandemien.

Det kommer til å gå opp for nordmenn at den kramgode oppgangen vi har vært vitne til på 2000-tallet i stor grad skyldes forhold utenfor vår kontroll.

Etterspørselssiden etter varer og tjenester globalt var i årene 2002-2016 holdt oppe av Kina. Fra og med 2016 av trumpianske skatteletter. Prisene på våre viktigste eksportprodukter, energivarer, har vist seg å være helt avhengige av et OPEC som er langt skjørere enn noen kunne ane.

Ja, nordmenn er flinke, fantastiske osv, men norsk velstand hviler på tre herrer nordmenn ellers ikke har så mye til overs for: Leninisten Xi Jinping, Donald J. Trump og Muhammed bin Salman i det totalitære Saudi Arabia.

Årets pandemi vil i sum hjelpe oss forstå vår egen fortid, nåtid og fremtid bedre. Men aller viktigst har den vist oss hvor sårbare moderne økonomier har utviklet seg til å bli.

En lærdom vi alle, og spesielt vi bankfolk, må ta inn over oss.