6. Fritidsboligenes nye vår

-Jan, du lyver!

Når jeg prøver meg med at jeg ikke vil reise til Syden, denne forjettede ballbinge for voksne i syden, med den begrunnelse at jeg er mot CO2 utslipp og sløsing med penger i land med korrupsjon, blir jeg raskt avslørt.

– Jan, du liker bare ikke å reise!

Ingen Peer Gynt, nei. Jeg trives godt hjemme. En slags Anti-Peer om du vil.

For markedene for fritidsboliger, kan det bli litt tumulter fremover. Mange er forbannet over at de ikke fikk brukt hytta i år. Andre er blitt arbeidsledig, eller er redd for å miste jobben. Men vær ikke i tvil, fremtiden for norske ferieboliger har sjeldent sett så bra ut!

Så lenge det i kampen mot koronas mangler både vaksine og en enkel behandling, tenk piller, for å kurere sykdommen vil folk være forsiktig med hvor de reiser og hvem de omgås.

Men det er ikke bare nordmenn som er engstelige. Folk fra hele Europa vil søke seg nordover, og da unngå Wuhan Nord – Stockholm. Takket være den ekstremt svake kronekurs vil mange dansker, tyskere og svensker kjøpe seg noe langs Sørlands-kysten eller i Fjellheimen.

Mange litt bortgjemte plasser kan få et sterkt prisoppsving i en tid da folk ønsker seg mer plass.

Spania er ut, Frankrike slet i fjor med voldsomme opptøyer og i Italia forfaller det meste. Koronas er imidlertid en katastrofe. Selve forretningsmodellen, med trange romantiske hoteller, restauranter og barer i eldgamle bydeler, fylt av nord-europeere er truet. Der det tidligere var lystige lag fra hele verden i trange smug, vil det nok de nærmeste år være en trykkende depressiv stemning. Ikke et sted du vil ønske å feriere.

Statsfinansene i alle disse land er dramatisk forverret. Skattetrykket mot turistene, og utlendinger som eier boliger her, vil garantert øke. Feriefolkets adgang til det lokale helsevesen, som nå er hardt presset, blir dårligere og dyrere.  Flyreiser fra nordiske land til Syden får færre avganger til en høyere pris enn før.

Derfor vil mange nordmenn med feriebolig langs Middelhavets strender utnytte den svake kronekurs til å selge sin sydlandske feriebolig og vende nesen hjem igjen.

Så utsiktene er sjeldent gode for norske fritidsboliger denne vår. Kanskje ikke for absolutt alle, men i hvert fall for de som er attraktive for folk som gjerne skulle til Middelhavet eller Alpene. Spesielt hytter i familievennlige prisklasser.

Utfordringen for våre ferieperler ved fjord, og til fjells må være å skape nok restaurant- og underholdningstilbud i vår koronastid. Trolig vil man måtte ha større avstand mellom bordene i ulike restauranter, bedre plass på flyene og færre billetter solgt til konserter og teater.

Kanskje satse på take away til hyttene, og flere møter, kino og konserter i friluft?

Alle tilbud blir dyrere enn de var før, målt i svake norske kroner. Kanskje kunne myndighetene hjelpe til ved å suspendere momsen på denne type tjenester i år og neste år?

Om ikke annet må det offentlige kunne hjelpe til ved å holde fritidsboligene tilgjengelig uansett hvordan det går med virus. Det kan ikke være vanskelig. Det å sette opp et system med feltsykehus i fjellheimen ved jul, vinterferier og påske, alt betalt av økt eiendomsskatt for hyttefolket.

Hva er problemet? Per innbygger har Norge dobbelt så mange leger som det rike Tyskland.

Trolig vil prisene stige med 5-10 pst i snitt, noe som selvfølgelig vil også hjelpe prisene på de normale boliger som hyttefolk begjærer i ulike sør-landsidyller.

Noen vil rynke på nesa av at jeg er så optimistisk på hyttemarkedet. Norsk økonomi er inne i en dyp bølgedal. Oljeprisen har tross alt kollapset. Det vi har lett for å glemme er at folk flest har det fortsatt bra. Rentene er rekordlave.

Myndighetenes kredittreguleringer vil bli viktige. Mange har lån nær 5 ganger sin inntekt for å realisere boligdrømmen. De kan ha råd til en hytte, men rasjoneres i kredittmarkedene av strenge forskrifter. En lettelse eller fjerning av boliglånsforskriften vil være en stor hjelp for fritidsboligmarkedene våre.

Det sies at man ikke skal la en krise gå til spille. Man må utnytte kriser og tilbakeslag til å restrukturere norsk økonomi.

Alt for lenge har nordmenn lekt Peer Gynt, på jakt etter meningen med livet, ved å hjelpe til, og bli hjulpet, i fremmede himmelstrøk. Nå må Peer vende hjem. Det vil hjelpe norsk økonomi, kutte CO2 utslipp og redusere faren for sykdom i den norske befolkning.

Hysj – hør hva som lokker i det fjerne.