(del 3 av Coronanomics)
Hvordan er det man skal kunne analysere virkningene av et virusutbrudd vi ikke kjenner årsaken til, spredningen av, eller slutten på? Det er lettere enn du tror, gitt at den viktigste virkningen av viruset ikke er viruset selv, men den frykt den skaper hos hundrevis av millioner, kanskje i milliarder av mennesker.
Så nei jeg vet ikke hvor mange som blir smittet, som dør, eller når en vaksine skapes i tilstrekkelig store mengder til at nervene til menneskemasser roer seg. Men vi kan si noe om hvilken virkning det å frykte har på makroøkonomien til ulike land og sektorer. Først litt om utgangspunktet.
Verdensøkonomien vokste i fjor med 2,9 pst, hvorav kinesisk økonomi sto for en tredjedel, men trolig med mye større indirekte effekter via Australia, Afrika og Latin-Amerika. Alle råvareøkonomier, inklusive Norge, har lent seg tungt på den kinesiske vekstbølge, noe Norges Bank snart må lære seg. 2020 blir året da vår avhengighet av kinesisk vekst vil merkes i hver eneste kvadratcentimeter av Bankplassen.
Et virus som lammer den økonomiske aktiviteten vil dempe den økonomiske veksten nær sagt uansett hva myndighetene gjør. Rentekutt hjelper lite på handlelysten på folk som sitter hjemme. Offentlige utgiftsøkninger hjelper lite hvis ikke folk kommer på jobb. Devaluering hjelper lite når Kinas handelspartnere i økende grad setter hele landet i karantene.
Det beste kinesiske myndigheter kan gjøre er å love gjeldslette og kontantstøtte til alle bedrifter og husholdninger som nå står i akutt fare for å gå konkurs. Man må passe på at de underskudd som millioner av bedrifter, bønder og én-mans-foretak nå utsettes for ikke rammer vekstevnen til økonomien i årene fremover. Selv BNP-veksten i år lar seg ikke berge så lenge frykten for viruset herjer i store deler av den kinesiske befolkningen.
Råvareprisene vil falle så lenge FRYKTEN (ikke nødvendigvis viruset) herjer.
Økonomier uten evne til å skape full sysselsetting uten at de får hjelp av gode eksportmarkeder (Euro-landene og Japan) vil nødvendigvis også få sterke økonomiske tilbakeslag. Nå kunne sterke vekstimpulser andre steder i verden ha motvirket effektene av kinesiske nedgangstider, men indiske nøkkeltall er for tiden stort sett skuffende, og USA antas å få en økonomisk vekst på 1,5-2 pst (eller gjorde det før Coronas-viruset brøt ut).
USA kan imidlertid kutte renten mye hvis verdensøkonomien skulle få et langvarig økonomisk tilbakeslag. I skrivende stund er det priset inn to amerikanske rentekutt i tiden fremover. Ett til sommeren, ett til neste år.
Norsk økonomi har vist avtagende vekst i høst med en alarmerende svak utvikling i viktige nøkkeltall, som detaljhandel og varekonsum mot slutten av året. Nå som oljeprisen faller daglig, brer det seg en uro om utviklingen i denne, vår viktigste, eksportinntekt. Enn så lenge holder de lange oljekontraktene seg på 57-58 USD per fat, men jo lenger frykten for pest får råde i de store oljekonsumerende land, desto større press utsettes oljeprisen for.
I den norske befolkning råder det fremdeles tro på gode tider, med en hjelpende sentralbank som kan tre støttende til. Mektig nok til å løse alle våre økonomiske utfordringer ved hjelp av penge- og kredittpolitikk.
Nordmenn er de siste troende på den allmektige sentralbank. Alle våre naboland har for lengst gitt opp troen på sentralbankens mirakuløse evner. Vi er de siste vikinger.
I sitt forsøk på å hjelpe nordmenn bevare troen på at vår fremtid lar seg finstyre, vil garantert sentralbanken kutte renten. Og jo lenger det drøyer, desto sterkere lut må sentralbanken bruke. Norsk økonomi var jo allerede meget svak ved årsskiftet. Min prognose er tre rentekutt i år. Den første kommer nok i mars.
Skulle det drøye blir det nok større kutt i emning. Vi er uansett på vei mot null. Alle modne, rike og aldrende befolkninger med betydelig gjeld har tatt den reise vi nå skal ta. En reise fra å tro på at pengepolitikk kan løse de fleste problemer til en fatalisme, hvor vi tar verden som den kommer.
Om noen år kommer vi å le litt av hvordan vi kunne være så naive, men vi koser oss med god musikk. Lånte midler båndlegger jo fremtiden. Og med en av verdens mest forgjeldede folkeferd er våre bånd strammere enn i de fleste andre land.