Kredittpolitikken ved et vendepunkt

Arbeidsledigheten opp til 4 pst, julehandelen ble katastrofe, og igangsettingen av boliger er nær halvert siden toppen.

Etter en ny runde med svake nøkkeltall for norsk økonomi, og rett før en overoptimistisk sentralbank kunngjør uendret rente, forventes det kanskje at jeg sier: Hva var det jeg sa?

Men nei, det er umulig i ettertid å vite om man burde ha hevet eller kuttet renta i fjor høst. Det kan være at det var overveldende gode odds for at en renteheving var klokt. Bare at et negativt scenario med iboende lav sannsynligheten faktisk slo til. Perhaps, maybe, for sure – it doesn’t matter.

Uansett hvem som hadde rett, tiden nærmer seg for et omslag i kredittpolitikken.

Altså: Hvem som hadde rett i fjor da de spådde renter? Umulig å vite. Får vi et rentekutt i år, ganske så sikkert!

Før eller senere vil norsk økonomi vende ned, men fortsatt er det uvisshet om tidspunktet det kommer. Økonomiens utvikling vil avhenge av så mangt men spesielt av internasjonal økonomi (fra etterspørselssiden) og av sannsynligheten for nye oljefunn. Selv har jeg trodd at økonomien er på vikende front siden sommeren. Sentralbankfolket tenker annerledes.

Men som dagens igangsettingstall viser, så er turtallet i norsk økonomi på vei ned. Igangsettingen av boliger er i desember meldt ned 21 pst sesongjustert. Det fra allerede svake novembertall. Nå tar Statistisk Sentralbyrå forbehold om at de nye kommunekartene kan ha påvirket tallene negativt, men et vedvarende fall i igangsettingen har vi sett siden høsten 2017.

En nedgang som bare tilpasser seg det faktum at Norge lenge har overinvestert i bolig. Veksttakten i boligprisene likeså er svake. Boligprisene har faktisk vært på vikende front i det meste av kongeriket siden mai.

Først nå i januar vår vil man se det i målingene av 12-mnd vekstrater. Saken er den at det var meget sterk boligprisvekst i januar i fjor (+2,7 pst MoM). I år ligger vi an til om lag ett prosentpoeng, ifølge mine løypemeldinger i boligmarkedene.

Men de viktigste trender i boligmarkedene er ikke nasjonale, men divergensen mellom regioner. Vi har ikke sett januar-tallene enda, men jeg har fått innsyn i boligomsetningene på ukentlig basis. Trolig ser vi i januar negativ 12-mnd vekst prisvekst for boligmarkedene i det meste av Norge, unntatt hovedstadsområdet som fortsatt er sterkt, når januar-tallene publiseres i begynnelsen av neste måned. 

Overskuddstilbudet av næringsbygg er av samme størrelse som for bolig. Norge flommer over at relativt nye butikklokaler med lav kapasitetsutnytting. Sviktende lønnsomhet og marginpress er resultatet.

Hotellnæringen har også, utrolig nok klart å bygge mer enn den suksessrike veksten i antall overnattinger viser at man kan ta unna. Driftsmarginen i hotellnæring er nå negative i Vestlandet, sterkt preget av overkapasitet i Bergen og Stavanger.

Når Nord-Norge helt uventet mister 2 pst av sin befolkning i fjor, ligger det an til at overkapasitet og fallende husleier i det meste av landsdelen. Og blir det ikke rentekutt, vil fallende husleier også gi fallende eiendomsverdier.

Akkurat hvordan kredittpolitikken bør lempes på kan diskuteres. En lavere rente vil selvfølgelig gi stimuli til store deler av norsk økonomi. Egentlig kan renta kuttes når som helst. Selv tipper jeg vi får et kutt i juni og et i desember.

Ønsker man imidlertid kun å stabilisere boligmarkedene blir det derimot behov for endringer i reguleringer. For eksempel endringer i boliglånsforskriften.

Uansett tiden nærmer tiden seg for et omslag i penge- og kredittpolitikken.