Behovet for en ny stabiliseringspolitikk

De neste dager kommer det en serie blogger om en helhetlig endring i den økonomiske poltikken. Både den europeiske og den amerikanske sentralbank gjennomfører i disse dager en bred og grundig analyse av sine respektive pengepolitikker.

En gjennomgang som også vi bør ta, men da også innebefatte en gjennomgang av handlingsregelen for bruk av oljepenger, skattepolitikk og våre reguleringer.

Vi bør se på bruken av oljepenger, skattesystemet, kredittreguleringer og rentene i sammenheng. Og i den rekkefølgen.

Dette fordi bruken av oljepenger sier noe om hvor mye myndighetene har til rådighet, skattepolitikken avgjør hvor mye (og hvordan) midler tas inn. I sum gir myndighetenes finanspolitikk da rammen for kreditt- og pengepolitikken.

Og hvor mye handlingsrom Norges Bank har til å sette renten avgjøres i sin tur av hvor strengt finansmarkedene reguleres. Jo strengere reguleringer, desto lavere kommer rentene.

Dosering av bruken av oljepenger setter på mange måter rammen for vår penge- og kredittpolitikk. Bør vi fortsette å bruke om lag 3 pst av oljefondets verdi over statsbudsjettet, eller skal vi tilpasse uttaket til et annet nivå?

De lave rentene ute reduserer vår avkastning, noe som trekker i retning av mindre bruk av oljepenger. Men kan vi tillate oss å tære på formue nå som den er blitt uventet stor?

Skal vi virkelig bevare en finansformue på 3 ganger BNP til fremtidige generasjoner? Bør vi aldri spise av fondet, uansett hvor stort det blir? Selv vil jeg slå et slag for å overføre fondsmidler via engangsordninger til individer.

I en viss forstand er det å privatisere deler av oljefondet. Mange barnløse har jo ikke noen fremtidig generasjon å spare til. Dette bør bli penger du får på en konto i dag, til bruk først 20-40 år frem i tid. Penger som kun utbetales under forutsetning av at du oppfører deg noenlunde fornuftig, uten helseproblemer i denne perioden:

Ingen kriminalitet

Ingen trekk på andre offentlige kontoer som ledighetstrygd eller uførhetspensjon

Gjør vi ingenting, men velger å fortsette som før, blir statsbudsjettene trolig stramme på 2020-tallet. Det er utgangspunktet for den neste blogg, da om skattepolitikken.