Norsk økonomis Yatzee

Norges Banks siste pengepolitiske strategirapport avspeiler en tro på at økonomien er stabil, med god vekst i sikte, også for de kommende år. Et strategidokument som ikke gjør forsøk på å analysere de langsiktige effektene av de senere års investeringstunge og gjeldsfinansierte oppgang.

En rapport uten tilstrekkelig mange dynamiske resonnement. Økonomier er sjeldent stabile i makro. Det er faktisk hovedpoenget med makro-teoriene fra 1930-tallet.

Delmarkeder som omsetningen av sko, kjøleskap og fritidsreiser har sin egen dynamikk som skaper balanse over tid. Er prisene for høye til at det som tilbys kan omsettes, vil de falle, og produksjonen dempes. Er prisene for lave slik at det oppstår varemangel, ja da må prisene, og produksjonen, opp.

I makro derimot kan opp- og nedturer derimot bli selvforsterkende. Er det for stort utbud av arbeidsfolk, med lønnskutt som resultat, kan etterspørselen etter arbeidskraft falle videre. Derimot kan gode tider som norsk økonomi har opplevd i senere år, lede til at ting tar litt av. Spesielt på nysatsinger. Investeringer for fremtiden. Det i en tid hvor europeisk industri er i resesjon.

Denne type dynamikk, hvor det en tar det andre, må man være bevisst på. Spesielt nå som både gjelds- og investeringsnivåene i norsk økonomi er rekordhøye. Det er bare så altfor mange næringer som kan oppleve dramatiske investeringstall i årene fremover:

Olje- og gassinvesteringer (+180-190 mrd kroner) antas av bransjeforeningen Norsk Olje og Gass å falle til 140 milliarder i 2024. Et fall som kan legge kontorer, kjøpesentre, hoteller og boliger brakke etter hvert som tusenvis av høyt gasjerte arbeidere mister jobbene sine. Men utviklingen er (som alltid) usikker. Tenk deg at Gud kaster terning. Blir det 4-5-6, får vi høyere investeringer enn ekspertene anslår. Gir hans terningskast 1-2-3, går det verre.

Boliginvesteringer (180 mrd NOK), som kan falle til 130 mrd NOK hvis norske boliginvesteringer skulle falle til amerikanske nivåer. Amerikanske nivåer som er ganske så normale – OVER THERE. Men også her er fremtiden usikker. Skal vi gi samme odds på at boliginvesteringene blir høyere eller lavere enn amerikanske nivåer tilsier i årene fremover?

El-produksjon- og forsyningsinvesteringer (40 mrd NOK), som kan falle til 15, hvis energiinvesteringene i Fastlandet skulle normaliseres.

Industriinvesteringer (32 mrd NOK), som kan falle til det halve hvis investeringsaktiviteten skulle normaliseres.

Varehandelens og landbrukets investeringer (30 mrd NOK), som bør falle tilbake der hvor lønnsomheten er som svakest.

Ingen av disse enkeltkomponentene er antatt å få et ‘dramatisk’ eller resesjonsaktig scenario. Og alle er det en viss usikkerhet rundt. Men sammen kan deres fall bli stort nok til å slå norsk økonomi over til en veldefinert lavkonjunktur. Og får vi av mer eller mindre tilfeldige grunner, de verst tenkelig utfall for de ulike investeringsplaner, kan norsk økonomi lett havne i resesjon. Ingen prognose på at så skjer, men det er ikke helt usannsynlig heller.

Hvilke odds vil du gi på at alle næringer får et uheldig utfall samtidig? Rull terning!

Foran dette siste rentemøtet ønsket jeg meg rentekutt, men ikke fordi jeg trodde at et rentekutt eller to vil endre så mye på risikobildet for Norge fremover. Det vil neppe endre på de langsiktige oddsene.

Nei, det er så lite myndighetene kan gjøre for å hindre et tungt investeringsfall, med stigende arbeidsledighet som resultat. Alternativt vil vi fortsette å investere som før med gryende overkapasitet i de fleste næringer.

En skal merke seg at Norges Banks samlede rentehevinger på ett prosentpoeng det siste år kan ha inndratt så mye som 15 mrd kroner i kjøpekraft til husholdningene. Penger som kunne vært brukt på å holde butikker, restauranter og håndverkerbedrifter i live. Penger som kunne vært brukt på å holde kapasitetsutnyttingen oppe.

Ser en på de siste tall for varekonsumet, blir det neppe noen vei utenom en konkursbølge i varehandelen på nyåret. Siste tall fra Kvarud-analyse, som Virke publiserer, viser en skuffende svak julehandel. Med flere tomme lokaler, fallende husleier og økt arbeidsledighet som resultat. Norges Bank må ta noe av ansvaret for den uunngåelige konkursbølge som nå venter varehandelen.

Og jo mindre bruk vi har av våre nyinvesteringer, desto større fare er det for at investeringene i mange sektorer vil falle i årene som kommer. Hva annet kan man vente enn fall, da vi er nær rekordhøye investeringsnivåer i Fastlands-Norge samtidig som bruken av nybyggene er fallende?

I resonnementene over har jeg behandlet de ulike investeringsaktiviteter som uavhengige prosesser. Men de kan gripe inn i hverandre. Nedgang og pessimisme i olje- og energinæringene kan dempe investeringslysten i bolig og varehandel ytterligere. I sum må en si at nedsiderisikoen for norsk økonomi i dag har økt. Dagens standhaftighet hos sentralbanksjefen gjør meg sikrere på at vi kommer til å trenge store rentekutt i årene fremover.

Det er egentlig ingen vei utenom. Det er faktisk ikke Norges Bank men investeringsutsiktene i privat sektor som vil avgjøre hvor raske og hvor store rentekutt vi får behov for.

Fortsetter vi å overinvestere, med fallende kapasitetsutnytting og deflatoriske tendenser i mange nok næringer, kommer rentekuttene senere, men blir større.

Blir det derimot lave terningkast for utviklingen til de fleste investeringsarter allerede i 2020, kan vi få et rentekutt eller to allerede før sommerferien neste år.