Lav rente-æraens siste viking, Norges Bank

Trollfjordslaget i Lofoten, hvor de gamle rorbu-baserte fiskerne gikk til frontalangrep på moderne dampdrevne båter, er en viktig del av nord-norsk historie, og basis for en bok jeg hadde stor glede av å fortape meg i som ungdom: Den Siste Viking, av Johan Borgen. En historie vi fortsatt har noe å lære av.

Industrilandenes nye æra – fra industrireising til NIRP (negative interest rate policies) æraen Som Lofotfiskere før oss, lever også vi en ny æra. En æra med gjennomgående svak økonomisk vekst, hvor gamle næringsveier endevendes. En æra med historisk høy gjeldsgrad i mange land, og vedvarende finansielle ubalanser landene imellom.

De store industriland har alle vært gjennom, eller er på vei til å sluttføre, helt unike 40-50 årige perioder av sin utvikling. Reiser fra utbredt fattigdom, via industrialiseringsår, til verden av i dag, hvor de fleste av deres innbyggere har et slags middelklasseliv. Et anstendig liv i aldrende og forgjeldete befolkninger, uten vekst i arbeidsstyrkene. Uten nevneverdig inflasjon.

Denne reisen har artet seg litt forskjellig for de ulike land. Norske fiskere ble rike på sild, hval og torsk. Oljelandene tømmer sine oljefelt, Tysklands Wirtschaftswunder er historie, Japan avsluttet sitt økonomiske mirakel i 1991, mens Kina avslutter sin variant av det asiatiske vekstmirakel i disse dager. Norge er nær ‘Peak Oil’. Kina nær ‘Peak Toil’.

De gamle vareproduserende næringene vil fortsatt være der i fremtiden, men uten å kunne gi samme vekstbidrag som før. Uten å kunne holde liv i alle gamle industristeder. Uten å kunne gi arbeiderne samme lønnsvekst som før.

Varene de produserer stiger ikke lenger i pris, jfr. Figur 1. Da blir lønnsveksten deretter. Det er den manglende prisvekst på varer globalt som driver frem behovet for negative renter. En lavkonjunktur i vareproduserende næringer må som oftest bekjempes med negative realrenter. Når prisveksten uteblir, må de nominelle over i negativt lende for at realrenten skal bli tilstrekkelig negativ til at ny oppgangskonjunktur kan begynne.

Alle OECD-land og mange fremadstormende økonomier, inklusive Kina, lever i eldrebølgens æra. 2020-tallet vil gi Nord-Øst-Asia og Europa en samlet årlig nedgang i yrkesbefolkningen på 10-15 millioner potensielle arbeidere, med nesten like sterk økning i antall pensjonister. En nedgang i yrkesbefolkningen som demper produksjonsveksten i økonomien. En økning i antall pensjonister som svekker statsfinansene. Bakteppet til vår tids rentedannelse, blir da lavere økonomisk vekst, lavere inflasjon og mer usikre tider enn før.

Lave renter i våre naboland får vi. Lave renter som vil påvirke norsk økonomi og utformingen av norsk økonomisk politikk.